Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 4. januar 1932 - Symaskinens historie og utvikling - Fhv. stadsingeniør Aug. Berg - Bauer Wachturbine, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Hvorfor vrøvle med en strikkemaskin, når .opfin
nelsen av en symaskin vil gjøré dere til milliønærer
Då kort tid.»
Howe som var en våken ung mann og som også
gierne vilde tiene penger, blev fanget av idéen og be
gynte straks å beskieftige sig med problemet.
Hans förste forsok mislyktes helt, da de var grunn
läagt på bruken av en almindelig synål med spiss I begge
ender og eiet på midten. Men han kom snart på den
tanke at det ikke var nedvendig å la maskinen arbeide
efter samme prinsipp som håndsøm, og at det måtte
være bedre å anvende to tråder istedenfor en. Med denne
idé arbeidet han i alle sine fristunder, og i 1844 hadde
han ferdig en tremodell av sin symaskin. Denne anvendte
en overtråd, nåltråden og en undertråd, spoletråden.
Undertråden blev trædd gjennem en løkke av over
tråden, og sømmen kalles derfor for «låsesting» eller nu
almindelig attersting. Dette prinsipp anvendes nu i alle
dobbelttrådede maskiner. Den 10. september 1846 fikk
Howe sin symaskin beskyttet med patent. Patertretten
for Amerika måtte han imidlertid avstå til en mann sor
hadde hjulpet ham med penger under forsekene, og med
sin familie reiste Howe til England. Her solgte han sitt
engelske patent til en William Thomas for 1800 kr. og
en viss andel i utbyttet. Våren 1849 reiste han tilbake til
Amerika. Han var da så fattig at han måtte låne penger
til hjemreisen av en venn. Efter en langvarig prosess
lyktes det ham å få tilbake sitt amerikanske patent. Alle
symaskinfabrikanter som benyttet Howe’s konstruksio
ner, måtte betale en avgift av en halv dollar for hver
maskin som blev sendt ut på markedet. Deime avgift
gav ham omsider en årlig inntekt av omkring 1 mill. kr.
Elias Howe døde- den 3. oktober 1867. Først i 1872 utløp
Howes patent. -
I denne tid hadde spekulantene fått øinene op for
betydningen av symaskinen, og det blev uttatt en stor
mengde patenter og satt igang en rekke større og mindre
symaskinfabrikker. — Den best kiente av disse er vel
Singer, — hvis første praktiske symaskin ’stammer fra
1850. ! Å (Fortsettes.)
FHV. STADSINGENIØR AUG. BERG
fyller 12. januar 90 år.
Han er utdannet som civilingenior i Hannover, hvorfra
han uteksaminertes i 1864. Derpå praktiserte han et års
tid som landmåler her hiemme. og var så fra 1864 til
1874 ansatt som jernbaneingenior i staten Wiärtembergs
tieneste. Han hadde i denne stilling beskjeftigelse med
undersøkelse, planleggelse og anlegg av flere jernbaner.
I 1874 aånsattes han som stadsingeniør i Fredrikstad,
hvilken stilling han innehadde til 1904, da han tok av
skjed. I disse 30 år gjennemgikk den vakre og noble
by ved Glommen en rivende utvikling, og stadsingeniør
Bergh var en drivende kraft som innla sig store for
tienester under utbygningen av byens ingeniørmessige
virksomheter. Hans personlige elskverdighet — som med
all tydelighet lyser ut av det hiertensgode ansikt over
disse linjer, gjorde hamdertil meget avholdt. -
Herr Bergh var i sin tid medlem av Den norske inge
nior- og arkitektforening, men har i de senere år kon
centrert sig om P
. F., hvis eldste medlem han nu er. :
Jubilanten er i ypperlig legemlig og åndelig kondisjon,
og feirer dagen med en fest for slekt og venner på Ciro.
Vi sender den elskverdige og e&rverdige kollega vår
hiertelige og ærbødige lykønskning.
BAUER WACHTURBINE
Under «Industrielt og annet smånytt» har vi allerede
(ur. 37/1931) omtalt det for Trälleborgs ångfartygs nya
A/B ved Oscarshamns verkstad byggede lastdampskib
«Aasne» som er utstyrt med Bauer-Wach-turbine. Vi
bringer idag et billede av «Aasnes» maskinanlegg. Til
høire sees kolonnen under LT cvylinder og like bak damp
maskinen Bauer-Wach avdampsturbine. Nederst til ven
stre sees utvekslingsmekanismen. Trustakslen inngår
som en detali i turbinens utvekslingsmekanisme og er
forsynt med én kam som løper i trykklagret der også
er innbygget i utvekslingshuset og som forsynes med
olie fra trykkoliesystemets cirkulasjonsløp. Det er denne
utveksling som er opfinnelsens kjernepunkt. Man kjenner
fra før forsøk på å få en stempelmaskin og en spill
dampturbin til å arbeide sammen på én og samme pro
.pellaksel ved hielp av en vanlig utveksling og en sær
skilt elastisk forbindelsessammensetning. Dr. Hans Wachs
» A .
: . NSe .
SRR
aSE 3
L1P RD S
: 2RT N M ;
$8 26o Rr L a
z a S
H S E
. & Sa A
: e e
; 0Å E !
? P N
j Å å Sd H .
| | Ka 2mr
> e m E * Ø æ
psp S e ?”:: ss SO Æ Aæ 1
B tt ta N ARR ER 25 ø Ä
t w—- s Sar p å A : e
KE ee pr aE n SSS mr
u öR SE
ee ; E e e p U os : SS L
å e ’.*’l—xi’?;:’ ÆBA å T
Sr ep pr P -: J : ;
R a ø sr BEA R B FM |Js 20 ås i i
S tt TO p ; a
N SS a Å ; åf cd
< ; R m a er - e 5 : t £ p
N ; . I 4 P -i’?;f __» -:.e__-x _;_’ 3 :Dr N =_,
SS ee Sö A r e
p n l lS S N :NDÅR e
-å F SAS p an A
| L = .&ESS SSRR S :
F 8 å e N ?-[*Å??&%*.f* S -
å B e A : A A m 3 1
l e S . N SEE
SE AER =a :
ee SA ; A P :igi’:"u- e 2 ; ’._l;;_*; ;
t o B : S - > Æ
N A - - SRS n ;> SP
.=po å > :
4 A > K . SIE A A po.c & ;
ev ee .%» - R +SM R A
Y X p "W*å . ”’—:?:%å* pL S J vax : ’g*« es $o
3 -oR . » : N . : » R :
y - ! eT & E
7 2 RRR E ; v : > SRR 2 :
RSn mmr L bör vvd RS *«f” %M b M
v å ~, E U _5; .- x -
[R s FSEE E BRU 3 3 ;
| L ES NVX,IX» Sr EE :
K 00 AAD e s |
kRS -*ä = S nr NDa F k
S Asa ED . ora .T
. »
m A r eee p FFåSN a v
VR RR MAA FM Ses .
RR RSN T : Saa SE nSN
N Ø - e -
4 A ’g’xö;é’.i;;*—.,?*f’;’*’»’—ll-».’:?s:* Na AK : v
R V «j(;*g’.—jå;n::j;” F AFS <|
e . TE PEE SSA a ei ER
>en A . ; WN*’T? IR AL
rrra *»å?& å A KJA :5
JRS - > T
p es Å ä IU
RR Å emm a ,: M " ; 1B a E DIR EU R
e :g&*_;»:&; xä&»:g% S $ åknå - A A
mm Ama s | N r N S
SR
SRTT A K d ; " F
N SSNANaSN SAS K R E å &
SA HA AED REREN & » S . SSAr v s K
LL - AE PRa en
4, januar 1932 TEKNISK UKEBLAD 551
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
