Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 4, 28 mars 1930 - Socialdemokraterna och jordbruket - Håkon Meyer: Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Socialdemokraterna och jordbruket 201
Norge.
Ogsaa Norge er rammet av jordbrukskrisen. Den yttr er sig baade
som en gjeldskrise, i de høie jordpriser og den medfølgende
uren-table drift. Dens virkninger av mangeartede. Ikke minst
paatage-lig er den politiske virkning — store Iag av landbefolkningen føres
til den socialistiske bevegelse og søker her særlig botemidler mot
g j eldskrisen.
Det har imidlertid med rette vært paavist, at gj eldskrisen
ingenlunde er den eneste aarsak til at jordbruket befinner sig i
krise-tilstand. En sterkt medvirkende aarsak er jordbrukets driftsmetode,
dets hele anlegg. Jordbrukets hovednæring har gjennem
aarhundre-det vært kornproduktionen, med det innenlandske forbruk for øie.
Gjennem månge aar har ordningen av kornavsettning og omsettning
staatt paa dagsordenen i norsk politikk. Og kornsakens lysning
er saa at si den ene side av jordbruksspørsmaalets lysning. Her
skal pekes paa den vei, som er tilbakelagt.
Men ganske særlig med tanke paa det allmindelige norske
smaa-bruk, som ikke kan producere korn til sälg, men som heller ikke
kan bli et rentabelt bruk uten at finne salgsvarer, hevdes det stadig
sterkere at kornsaken kun er spørsmaalets ene side, og at en lysning
av jordbrukskrisen ikke kan ske ensidig gjennem en løsning av
korn-ßp^rsmaalet. Delvis ut fra dette försvar for den mindre jordbruker,
smaabrukeren, arbeiderbonden, delvis ut fra hele sitt socialistiske
samfundssyn, har den norske arbeiderbevegelse lagt stadig sterkere
vekt paa jordbruksspørsmaalets ännen side: jordbrukets omleggning
med sikte paa husdyrhold, paa produktion med sälg og éksport
ogsaa fra de mindre bruk for øie og samtidig hermed ophjelp,
til-dels ved direkte statsstøtte, av de kooperative samvirkeforetagner
som er n^dvendige saavel for at muliggjøre et bedre husdyrhold,
for at raffinere produktene, organisere f. eksp. meieridriften,
omsett-ningen, eksportreklamen etc. — kort sagt bringe samvirket inn som
en sterkt medvirkende faktor naar det gjeller om at løse
vanskelig-hetene for de månge mindre bruk som utgjør den egentlige stämme
i norsk jordbruk.
Ogsaa fra andre synspunkter har den norske arbeiderbevegelse
be-traktet spørsmaalet. Den gamle husmannsordnings avvikling og
husmannens rett til at erhverve sig sin jord har i Norge gjennem
aar-tier fjárt til en kamp om husmannslovgivningen og om jordloven i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
