Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 9, 2 okt. 1932 - Halvard M. Lange: Utviklingslinjer i norsk Arbeiderpolitikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTVIKLINGSLINJER I NORSK
ARBEIDERPOLITIKK
Av HALVARD M. LANGE.
I snart ni år har storparten av den politiske arbeiderbevegelse i
Norge stått utenfor alle internasj onale organisasjoner. Det er ti år
siden landsorganisas jonen meldte sig ut av det Internas jonale
Fag-foreningsforbund. Det norske arbeiderparti prover offisielt å hevde
en teoretisk mellemstilling mellem kommunisme og socialdemokrati.
Det kaller sig et "revolusj onært sosialistisk parti", og søker
inter-nasjonalt tilknytning til de såkalte ’Venstresocialister", Det
sosialis-tiske arbeiderparti i Tyskland, Det uavhengige arbeiderparti i
Holland og England, det judiske Bund og Det uavhengige sosialistparti i
Polen. Men i motsetning til disse partier er Det norske arbeiderparti
ingen organisatorisk betydningsløs splittelsegruppe, uten virkelig
inn-flytelse i landets politik. Tvertom er det landets störste parti med
83,000 medlemmer, 375,000 stemmer — 31,4 pst. — og 47 mandater
i et storting på 150. I 541 av landets 756 kommuner har det ialt
3,989 representanter. Det har absolutt flertall i 8 byer og 89
landkommuner. Partiet står i intimt samarbeide med en Faglig
landsorganisas jon som teller 140,000 medlemmer i et land med 2,8
millioner innbyggere. Det råder över 20 dagblad og över 23 aviser som
utkommer fra 1 til 4 gånger om uken, og har ledelsen i et
arbeider-idrettsförbund med över 30,000 medlemmer. Partiets
ungdomsorga-nisasjon teller 15,000.
Förklaringen på det eiendommelige forhold at en slik ansvarlig
massebevegelse står internasj onalt isolert i organisasjonsmessig
hen-seende, og oprettholder en ideologi som eliers i Europa bare finnes hos
små opposisjonsgrupper, må søkes i partiets historiske utvikling i de
siste 15—20 år.
Før verdenskrigen stod både Arbeiderpartiet og Landsorganisas
jonen i Norge i nært samarbeide med broderorganisasjonene i Danmark
og Sverige, og fulgte de samme sosialdemokratiske retningslinjer som
dem. Tallmessig var de norske arbeiderorganisasjonene dengang
svake. Endda i 1910 hadde Landsorganisas jonen bare 45,000, partiet
33,000 medlemmer. Det skyldtes vesentlig at landet var ungt som
industriland. 43,4 pst. av innbyggerne levet endda av jordbruk,
skogsbruk og fiskeri, bare 25,2 pst. av industri og handverk. Noe
land-og skogsarbeiderproletariat fantes ikke utenom Østlandet og
Trønde-lagen. Hovedmassen av jordbrukerne var små selveiende bender.
Også i industri- og håndverk var antallet av små selvstendige
nærings-drivende forholdsvis stort. Av egentlige lønnsarbeidere fantes det ialt
ikke fullt 300,000 i en voksen befolkning på 1,520,000. Av disse var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
