Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 9, 2 okt. 1932 - Halvard M. Lange: Utviklingslinjer i norsk Arbeiderpolitikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
556 Halvard M. Lange
alene har en tilvekst på 9,000, og har nu 35,000 medlemmer.
Til-veksten i aktive partimedlemmer på landsbygden er imidlertid sikkert
betydelig større enn de 5,000 som kommer tilsyne i partistatistikken.
Den store tilvekst av små foreninger, månge av dem i utpregede
jor-bruksdistrikter, gjør det mulig å slutte at den jordbrukende
befolkning i noen utstrekning har funnet veien til partiorganisasjonen. Men
skal partiet for alvår kunne erobre Venstres og Bondepartiets til—
hengere blandt småbøndene, må det i långt større utstrekning enn
hittil ta op de rent produksjons- og omsetningstekniske spörsmål som
melder sig for jordbrukerne.
Siden 1930 har prisfallet på jordbruksprodukter utviklet sig til det
rene prissammenbrudd. Samtidig er, som fölge av den stigende
ar-beidsløshet, forsorgsutgiftene steget. Efteråt krönen i september 1931
blev løst fra gullet er også renter og avdrag på utenlandsk offentlig
gjeld steget betydelig. Denne skjerpning av krisen falt i tid sammen
med Skog- og landarbeiderforbundets fremmarsj. I dette förbund
hadde kommunistene til å begynne med adskillig inflytelse.
Förbundet motsatte sig gjennem streik og blokade arbeidsgivernes krav om
ytterligere nedslag i lønningene, som for skog- og landarbeiderne er
falt betydelig mer enn for industriarbeiderne. Under disse
lønnskam-per grep arbeiderne flere gånger til bruk av organisert vold mot
streikebrytere. Ved kommunelvalgene i 1928 rykket Arbeiderpartiet
kraftig frem i landkommunene særlig i de gode jordbruks- og
skogs-bruksdistriktene på Østlandet og erobret månge steder flertall, dels
alene, dels sammen med kommunistene. Under inntrykk av denne
opmarsj både på den faglige og den politiske front, grep skogeiere og
storbönder motoffensiven. Der blev flere steder dannet "gule"
foreninger til beskyttelse av "Arbeidets frihet". Under innflytelse av
Lappobevegelsen og senere av Hitlers fremmarsj begynte
antidemokratiske tendenser å gjøre sig gjeldende i Bondepartiet. De fikk kraftig
støtte gjennem den målbevisste agitasjon som fra 1925 av er drevet
av "Fedrelandslaget", en organisasjon som råder över betydelige
pengemidler, og arbeider for borgerlig samling mot den
revolusjo-nære arbeiderbevegelse. Bondepartiet, som siden mai 1931 sitter med
regjeringsmakten, støttet av Høire og tolerert av Venstre, har
alle-rede innledet angrepet på arbeidernes demokratiske rettigheter.
Hittil er på enkelte undtagelser nær forsøkene på å skape en
sam-let borgelig front, og på å innskrenke de faglige og politiske
arbeider-organisasjoners bevegelsefrihet gjennem undtagelseslover, strandet på
Venstres avvisende holdning. Skjønt det er blitt svekket gjennem
Bondepartiets fremgang på den ene side, og Arbeiderpartiets på den
ännen, så det fra 1918 til 1927 gikk tilbake fra 32,68 til 18,5 pst. av
stemmene, og fra 55 til 31 mandater, har Venstre ennå fast fot blandt
bøndene på Vestlandet og i Nordnorge, og blandt de intellektuelle og
mellemklassen særlig i de mindre byene. Det råder över en rekke
godt redigerte og innflytelserike provinsaviser; som mangeårig regje-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
