Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 3, 28 febr. 1934 - Håkon Meyer: Marsjen mot makten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
nazistiske diktatur, under hvilket de fleste av de menn som gjennem
en årrekke gikk ut og inn i Palatset, har havnet i fengsel og
koncentrasjonsleier.
Hvor lite heroisme der blir tilbake! Hvor mytedannelsen svinder
hen når man søker efter virkeligheten!
Omverdenen ser dette klarere overfor nazismens Tyskland i 1933,
enn overfor fascismens Italia i 1922. Det har vært lettere dennegang,
tross alt, å gjennemskue mytedannelsen. Det første års resultat av
nazismen kan også ha bidradd til det: for millioner mennesker har
nazismen dette år betyd værre nød, større elendighet enn noengang.
Og lenger og lenger fører den menneskene bort fra hverandre. Den
tyske psyke er grepet av myten, av tron på legenden om "befrielsen
fra kommunismen", om "den heroiske makterobring". Tysk psyke er
mottagelig for den nasjonale appell som tar sitt utgångspunkt i
befrielsekampen og maktkampen. Den tror på den tyske heroisme. Den
tror på den nas jonale fornyelse. Den ser Leo Slageter som en mytisk
nasjonalhero og bruddet med Folkeforbundet som innledningen til
en ny nasjonal æra. Og fyldt av denne heroiske følelse tror den på
sin egen umåtelige moralske styrke.
Omverdenen gjennemskuer myten og ser den nakne virkelighet.
Den ser de sande årsaker til nazismens komme — det ulykkelige
fredsresultat i Versailles, Frankrikes hatefulde politikk under
Poincaré. Den psykiske krisen som et folk lever i, der som det tyske
har gjennemlevet en uavladelig økonomisk, social og politisk krise
siden august 1914. Og den opløsning som fulgte med den voldsomme
skjærpelse av krisen i årene 1929—1933.
Men den ser ingen kommunisme som staten er erobret fra. Den
ser bare skamløse provokasjoner mot kommunistene og den fulgte med
en følelse av forfærdelse ledelsen av Riksdagsbrandsprosessen og
med en følelse av stolthet over menneskelig kraft og selvhevdelse
bulgareren Dimitrovs protester. Den ser ingen heroisk makterobring,
men et politisk intrigespill mellem maktgrupper som måtte forene sig.
Den ser bak den nasjonale løftning en forfærdelig og sønderbrytende
økonomisk krise utdypes under og på grund av nazismen.
Og følgen blir en uovervindelig kløft mellem tysk og fremmed
psyke. Den kommer tilsyne på månge områder — i økonomisk kamp,
i militær mistillit, i opløsning av organisatoriske forbindelser. Men
den finder sitt merkeligste uttryk på det moralske felt. Det
overveiende flertall av det tyske folk føler at det handler i en heroisk
ånd, båret frem av moralsk vilje, ført av en heroisk bevegelse.
For omverdenen skrider Tyskland samtidig med raske skritt frem
på den vei som fører mot den europeiske kulturs opløsning og
undergang, mot socialt barbari og moralsk sammenbrudd.
Selv om man tror at foreldede institusjoner og partier i mange
land skal komme til å gå til grunne i denne tidsperioden likesom de
er gått tilgrunne i Tyskland, kan man ikke komme utenom denne
merkelige konflikt: konflikten mellem den bundforløine heroiske
myten og den bittre og nederdrektige virkelighet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
