Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 12, 20 dec. 1937 - Meyer, Håkon: De unge radikale
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
624 Håkon Meyer
skrittet. De vilde dette, og de har nådd det slik at de nordiske lands
arbeiderbevegelser f^ler at de holder en sosial og politisk skanse ut
mot Europas voldsomt brytende hav. Bak denne skansen skal fred
herske, fred og fremskritt. Det forutsetter fellesskap, gjensidig
libe-ralitet og tilpassing. Det forutsetter dyp åndelig slektskap med den
folkepsyken som er skapt gjennem generasjoners fred.
Og hvad Sverige med letthet opnådde fordi det var vokset frem
under Hjalmar Brantings f^rerskap, s^kte Norge å komme efter med,
energisk og bestemt, tross det htt^d at norsk arbeiderbevegelse måtte
kvitte sig med hele den klassekampens og sosialismens ånd som var
blitt dens sasrlige eie under Martin Tranmaels f^rerskap. Den
europeiske reaksjonen og krisen i vårt eget land dannet bakgrunnen for
at vår arbeiderbevegelse overvant sin egenart, tok svensk
sosialdemo-krati til monster og skritt for skritt br^t ned i ord og gjerning det
som for et årti siden var dens overbevisning.
Man måtte vsere blind for ikke å se den vidtrekkende betydning
for bevaringen av arbeiderbevegelsen selv, for beskyttelsen av
ar-beiderklassens frihet, for styrkelsen av dens tro og tillit til egen
evne, som er resultat av denne utviklingen, — uansett om den skjedde
på tradisjonens grunn som i Sverige, eller i brudd med tradisjonen
som i Norge. Den har med en förunderlig styrke av-revolusjonert
ungdommen, og slik som dens resultater er, skal ingen tro at ikke
arbeiderungdommen står positivt og begeistret innstillet överför denne
ny-revisjonismen. Den skapte arbeidsmuligheter og bevarte vår
frihet. Det tales meget om at norsk arbeiderungdomsbevegelse har tapt
sitt gamle salt. Ja visst, den har kastet bort troen på den sosiale
revolus jon og den er blitt en overbevist sosialdemokratisk ungdom,
som tror på parlamentarismens, demokratiets og fremskrittets
fremtid.
F^r krigen, —■ lenge, lenge siden — da var alt meget enklere. Da
gikk det visse hovedb^lger over Europa, b^lgene var länge og
reak-sjonene temmelig ensartete. Det tok årtier å erobre valgretten for
arbeiderklassen, men kampen fylte den i de fleste land og foregikk
samtidig. Liberalismen br^t igjennem i sin tid, parlamentarismen,
organisasjonsfriheten for arbeiderne. Selv om det lå år imellem, så
var Europas utvikling en relativt enhetlig verdensdels utvikling.
Men nå! Hvern kan finde hovedbevegelsen, hvem kan gripe
tids-ånden i Europa idag?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
