Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 12, 20 dec. 1937 - Meyer, Håkon: De unge radikale
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
626 Håkon Meyer
dette: på hvilket idegrunnlag vil den unge generasjonen marsjere
op mot diktaturet?
Nettop forholdene i 1937 har vist at det er hensiktsl^st å sette
demokratiet op som den reddende motsetningen, for demokratiet har
stort sett befunnet sig på vikende front överför reaksjonens
krigs-trussel-politikk gjennem hele dette året. Fornemmer ungdommen
at den må frem til frihet, så Iserer den samtidig at frihetskampen
ikke lar sig skille fra en maktkamp, som i furste omgång ikke f^rer
til almene demokratiske forhold. Men stiller man i denne kampen
proletariatets diktatur op som parolen, vil man mjz^te den dype uviljen
som Sovjetsamveldet har skapt omkring dette begrepet.
Som så ofte er den negative parolen meget lettere enn den positive:
bort fra hakekorset og fascismen, fra reaksjon og krigstrussel. Men
finnes det for Tysklands og Italias millioner et: tilbake til Weimar,
tilbake til parlamentarismen? Nei. Eller frem til proletariatets
diktatur? Nei. Eler er det mulig at stormaktsfolk som st^nner under
byrden av kriser og reaksjon kan feste lit til den fredelige
frem-skrittsveien i Norden? Nei.
Og ansikt til ansikt med Spaniakrigen vokser sikkert den
opfat-ningen hos den europeiske ungdommen, at i^v den har funnet en
sikker vei til frihet, fellesskap og fremskritt kan krigen v^re over
den som en naturkatastrofe den ikke kan avverge.
Den splittede arbeiderbevegelsen i Europa har like lite som noen
annen bevegelse kunnet trekke op en enhetlig linje for utviklingen, —
dels ruger den over tapte paradiser som aldrig skal gjenvinnes, dels
f^rer den sin fortsatte indre kamp under enhetsparolen, dels splitter
den sig op i grupper, retninger, sekter som all emigrasjonsbevegelse
så lett henfalder til. Og dels soler den sig i sin egen herlighet, uten
å komme et skritt nsermere sosialismen. Det er neppe tilfeldig at
noen av de betydeligste nyorienterere i senere år, som de Man, f^rst
og fremst har villet orientere den bort fra Marx.
Stalins kamp mot Trotsky, hans försik på å sette det trotskistiske
stempel på all bevegelse som i Samveidet vilde bort fra den
bestående diktaturformen, har f^rt Trotskys navn i forgrunnen igjen.
Hans parole er klar nok, og i motsetning til stalinistene av idag
repre-senterer han fremdeles en oprorsk og viljesterk sosialistisk ånd. Han
vil verdensrevolusjonen, en ny Internasjonale, et sosialistisk
verdens-förbund, idealer som ikke er djz^de i arbeiderklassen.
Men som taktisk bevegelse er trotskismen envis og skjebnessvanger.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
