Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fotografier på blad og tre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ad EE 0 ER NL Gar EK å ETA
TIDENS TEKNIKK
Fotografier på blad og tre.
llerede for nogen år siden lykkedes det
Å: østerriksk botaniker, professor dr.
Hans Molisch, å overføre fotografier på le-
vende planteblad. For nylig har en annen
østerriksk videnskapsmann, professor ved
den tekniske høiskole i Briinn, dr. Oswald
Richter overført fotografier på treplater.
De to professorer har i egne avhandlinger
redegjort for hvordan dette lar sig utføre,
og vi tillater oss her i korte trekk å gjengi
fremgangsmåtene.
Professor Molisch valgte for sine forsøk
«Kapucinerkarse». Vårt kjennskap til bo-
tanikk er dessverre ikke så inngående at vi
med sikkerhet kan si, om dette er det ty-
ske navn for blomkarse eller om det er en
annen plante av karseslekten som navnet
dekker. Men det kan ikke være av ve-
sentlig betydning. Fremgangsmåten var
følgende: Uten å fjerne bladet fra sten-
gelen blev det over bladets rettside lagt et
negativ (en eksponert fotografiplate eller
film). For å få et skarpest mulig «kopi»
valgtes et riktig skarpt og kontrastrikt ne-
gativ. Det gjelder å påse at bladet overalt
ligger tett inn til negativet, og at negativet
er slik festet til bladet at det ikke skjer
nogen forskyvning under <«kopieringen».
Festet sammen på denne måte blir bladet,
gjennem negativet, utsatt for direkte sollys
fra tidlig på morgenen til henimot solned-
gang eller i ethvert fall i flere timer. Der-
efter fjernes negativet fra bladet, bladet
blir skåret fra stilken og blir så uten op-
hold lagt i varm alkohol. Alkoholen trek-
ker ut det grønne farvestoff, klorofyllet, så
bladet nærmest virker hvitt. Ennu ser man
intet til fotografiet. Men blir bladet så lagt
i en vandig, gulbrun jodopløsning som er
gjort svakt sur ved tilsetning av litt salt-
syre, kommer efter kort tids forløp det po-
sitive billede frem. Hvis vi ikke er altfor
uheldig med reproduksjonen, vil det av fig.
1 og 2 kunne sees at «kopiet» er temmelig
skarpt.
Men hvordan kommer billedet frem? Det
er kjent, at det i et blads klorofylkjerne
dannes stivelse ved belysning, og videre at
mengden av stivelse øker med tiltagende
lysintensitet.. Motsvarende fordelingen av
lyse og mørke partier på negativet (nega-
tivets svertningsgrad) er de forskjellige de-
ler av bladet blitt ulike belyst, og i av-
hengighet til belysningsintensiteten blir
igjen mengden av dannet stivelse varie-
rende. Stivelse gir med jod en blåfarvet
forbindelse, følgelig vil ved behandlingen
med jod detaljene i negativet fremtrede som
positiv på bladet.
v
=
Det var ved studium av den tilbøielig-
het tre har til å anta en grå farvetone at
professor Richter kom på den tanke å over-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
