Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bygg og bolig - Opvarmningen av våre boliger — spesielt småhus, av Reidar Conradi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vil få, har man altså fordelen ved til sta-
dighet å ha jevnt opvarmede rum, ikke ba-
re hovedrummene, men også kjøkken, trap- *
pehall, bad og garderobe. Hertil kommer
altså fordelene i hygienisk henseende og
den enklere betjening som der før er gjort
rede for.
Det var egentlig først med de enormt
stigende brenselspriser under krigen at man
for alvor begynte å vie brenselsøkonomien
ved centralvarmeanlegg en alvorlig op-
merksomhet.
Siden krigen har varmeteknikkere ver-
den over arbeidet intenst for å løse pro-
blemet varmeøkonomi. De forskjellige sor-
ter brensel er blitt viet en inngående un-
dersøkelse, apparater til utnyttelse av var-
men, som kjeler, radiatorer, rørlednings-
og isolasjonsmateriell, har vært gjenstand
for stadige forbedringer og nye konstruk-
sjoner.
I samarbeide med arkitekter og byg-
ningsingeniører har der vært arbeidet på
det i yarmeøkonomisk henseende ikke min-
dre viktige felt å utføre selve bygningene
på en sådan måte at yttervegger, vinduer,
dører etc. byr den størst mulige motstand
mot varmens overføring — at bygningen
har liten «varmetransmisjon». Dette har
resultert i en rekke forbedringer og nykon-
struksjoner også på det bygningstekniske
område.
Hvad selve brenselet angår, så er koks
(cinders) det her i landet alt overveiende
benyttede brensel for centralvarmeanlegg,
herfra undtatt riktig store anlegg — syke-
huser og større industrielle anlegg — hvor
der benyttes kullfyrte kjeler. Koksen er i
mange henseender et ypperlig brensel. Den
er rensligere å behandle enn f. eks. kull,
gir praktisk talt røkfri forbrenning og —
hvad der er meget viktig — den kan bren-
des i magasin, hvorved betjeningen av en
koksfyrt kjele blir meget enkel. Koksen
er imidlertid et dyrt brensel — dyrere enn
f. eks. kull og olje.
Brennverdien for koks er ca. 6800 kg.
cal. pr. kg. Virkningsgraden — forholdet
mellem den i form av brensel tilførte var-
memengde og den i rummene nyttiggjorte
varme — varierer sterkt og er i første rek-
TIDENS T
EKNIKK 17
ke avhengig av at selve anlegget er kon-
struert med en riktig fordeling av radia-
torflaten i de respektive rum, at kjelen er
avpasset efter det maksimale varmebehov
og av en omhyggelig betjening. Virknings-
graden kan i middel vanskelig settes til
mer enn ca. 50 %.
Regnes med den nuværende kokspris
kr. 55 pr. tonn, vil 1000000 nyttiggjorte
kg. call. ved et koksfyrt centralvarmean-
legg koste:
1000000 : 55
— Kr OG
6800 - 035 1000 — 10,29
JAN
-
ge
NG
NN
Ne Fog
hå å
veeete 3 te
|
Fig. 5. MWagasinkjele for koksfyring.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
