Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Radio: Televisjon eller fjernsyn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Å annet hefte av Tidens Teknikk i artik-
Å å len «Teknikkens øine», behandlet vi
som det vil erindres, temmelig utførlig
den fotoelektriske cellen, eller som den
også kalles, det elektriske øie eller foto-
cellen. Som et eksempel på hvad fotocel-
len kan brukes til, omtalte vi også ganske
løselig televisjon eller fjernsyn, men vår
- omtale av dette meget interessante emne
var altfor kortfattet til å kunne gi en til-
- fredsstillende forståelse av fenomenet. Vi
skal idag forsøke å gi leserne en mere
inngående forklaring og må for sammen-
- hengens skyld gjenta noe av det vi den
gang skrev. Prinsippet ved fotocellen vil
— vi derimot ikke komme inn på her, men
må hvad dette angår henvise til oven-
- nevnte artikkel. TG
Når man gjennem en sterk kikkert ser
på en fjern gjenstand, kan dette på sett
og vis betegnes som fjernsyn, men all
den stund det er lyststrålene fra gjen-
- standen selv som gjennem kikkerten di-
- rekte — eller indirekte via speilet — kom-
televisjon i den betydning som man i tek-
HER
TIDENS TEKNIKK
Å
RADIO
Televisjon eller fjernsyn.
setter at lysstrålene fra gjenstanden først
overføres til andre energiformer, f. eks.
til elektrisk strøm, som så pr. tråd eller
trådløst sendes videre til et annet sted,
hvor den igjen overføres til synlige strå-
ler. Men televisjon forutsetter ennu noe
mer. Det å kunne overføre et billede, f.
eks. et fotografi fra et sted til et annet i
løpet av kortere og lengere tid, er ikke te-
levisjon, men billedtelegrafi. Televisjon blir
det først, når man sender så mange bille-
der pr. sekund, at man får det som hender
et annet sted, gjengitt i form av levende
billeder, og vel å merke, gjengivelsen må
skje samtidig med at begivenheten foregår.
Grunnen til at flere hurtig på hveran-
dre overførte billeder av vårt øie opfaites
som levende billeder, skriver sig fra treg-
heten ved det menneskelige øie, d. v. s. øiet
bevarer en viss tid lysinntrykkene, man
kaller denne egenskap for «synets hukom-
melse». For å opnå inntrykket av «leven-
de» billeder, må man selv ved meget lys-
svake mottagere overføre minst 12 hele bil-
leder pr. sekund. Ved særlig lyssterke mot-
tagere derimot, må billedvekslingen -(an-
tall billeder pr. sekund) forhøies til minst
20 å 25. Jo lyssterkere mottageren er, desto
lyssterkere blir billedene, og desto høiere
må billedvekslingen være. I motsatt fall
får man den fra kinoens første tid kjente
flimring, som er generende for øiet. I ki-
noene anvender man idag 24 billedvekslin-
ger, men ved å benytte sig av en tredelt
blende, har man opnådd samme virkning
som om man arbeidet med 72 billedvekslin-
ger, Dette at man må overføre et så stort
antall hele billeder pr. sekund som 20 til
25, volder fjernsynteknikken store vanske-
ligheter, for ved fjernsyn må nemlig, som
vi nedenfor skal se, hvert hele billede igjen
opdeles i en rekke billedpunkter.
I Tyskland har det offentlige, nærmere
betegnet det tyske rikspostvesen, med støt-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
