Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Radio: Televisjon eller fjernsyn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I
men, 3, belyst på samme måte som på en
kinematograf, og filmbilledet blir ved hjelp
av objektivet, 4, skarpt avbildet på Nip-
kowskiven, 5, som ved hver omdreining av-
taster hvert filmbillede i dets enkelte bil-
ledpunkter. Har skiven f. eks. 30 hull, får
man, hvis billedets tverformat er 5 : 4 (d.
v. $. har en høide av 50 hullbreder og en
lengde av 40 hullbredder — for enkelthets
skyld har vi forutsatt at hullene er kvadra-
tiske), 30 multiplisert med 40, altså 1200
billedpunkter. Bak Nipkowskiven har vi
så en blende 6 og fotocellen 7, eventuelt
mellem blenden og fotocellen en samlelin-
se, 8.
Er fotocellen koblet til en strømkilde
(likestrøm på 100 volt spenning), begynner
det å gå en elektrisk strøm gjennem cel-
len, straks lyset faller på den.
tocellestrøm er av
Denne fo-
en størrelsesorden av
bare en milliontedel ampere (10% am-
pere). Den er som vi husker fra artiklen
«Teknikkens øine», direkte proporsjonal
den lysstrøm som faller på den — den dob-
belte lysstrøm f. eks. motsvarer altså den
dobbelte fotostrømstyrke. Alt eftersom fil-
men er meget eller lite svertet, vil den slip-
pe lite eller meget lys gjennem og inn på
fotocellen, og fotostrømmen vil bli tilsva-
ANSETT 3
fa |
Jord
NE dm
SP Ymb
DET IUDUPDIYDRUUU URL KUA PSU
TIDENS EENT ER
rende svakere eller sterkere. Man får alt-
så strømvariasjoner. Disse variasjoner,
som er ytterst svake, blir så trinvis forster-
ket gjennem flere forsterkere, på samme
måte som det skjer ved radiosending. og
så sendt ut gjennem den trådløse senderen.
Efter samme prinsipp som billedet på
sendersiden blev opdelt, blir det på motta-
gersiden igjen satt sammen. Det hele fore-
går bare i omvendt rekkefølge. De tråd-
løst overførte strømsvingninger blir som
ved almindelig kringkasting, optatt av en
mottager, likerettet, forsterket og så tilført
en lyskilde, men notabene, en som arbeider
uten treghet, d. v. s. en lampe som er i
stand til å variere lysstyrken proporsjo-
nalt og i takt med strømsvingningene, selv
om disse følger i utenkelig hurtig rekkeføl-
ge. En almindelig glødelampe duer ikke.
det som gjør at en glødelampe lyser, er
(som det av navnet fremgår), at tråden blir
opvarmet og begynner å gløde, men en slik
glødetråd besitter en viss varmetreghet, den
avkjøles og opvarmes ikke momentant, men
har en viss treghet begge veier. I glimm-
lampen som man før benyttet, eller i na-
triumlampen som man nu anvender, har
man derimot en lampe som arbeider til-
strekkelig treghetsfritt.
I fig. 5 er skjematisk vist et mottager-
|
Naa
mr
|
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
