Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om vannkraftmaskiner, av J. K. Christie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eres erreeemepeere ———
TIDENS TEKNIKK Re
Om vannkraftmaskiner.
Av ingeniør J. K. Christie.
forrige nummer behandlet vi vannmå-
ling med henblikk på anlegg av et lite
kraftverk. Vi skal idag orientere oss m.
h. t. de forskjellige vannkraftmaskiner.
Enkle former av vannkraftmaskiner har
vært anvendt i lange tider og vil vel være
kjent av de fleste.
Den enkleste form er et hjul med rette
skovler som anbringes i rinnende vann for
å drive en slipesten eller lignende lettdrev-
ne og enkle maskiner.
Disse hjul er selvfølgelig praktiske og
greie å ta til, men kan ikke tas alvorlig tek-
-nisk sett, hvor all utbygning er basert på
prinsippet best mulig utnyttelse av vann-
kraften med minst mulig arbeid, d. e. å få
det så billig som mulig. I de aller fleste
tilfeller gjelder det å utnytte all disponibel
vannkraft i vassdraget for å få topproduk-
sjon av kraft, elektrisk eller mekanisk, alt
efter behovet.
Ved å bygge vannhjulene på en slik må-
te at skovlene tar farten av alt vannet i
bekken (vannhjul kan ikke med rimelighet
bygges for større vannføringer), kommer de
op i en virkningsgrad som gjør at man må
ta dem alvorlig og selv for småanlegg leg-
ge noget mere arbeide i konstruksjonen.
Virkningsgraden er et tall som uttrykker
forholdet mellem det teoretiske antall HK
i vannfallet og det antall HK som vedkom-
mende maskin faktisk gir.
Virkningsgraden som vi kan kalle p ui-
trykkes i %. I formelen for elektrisk HK:
N=10XQ XX H
l20K Så
=== 1
—— — — PA Z
TI TTTTTET. ør | Vå
7 pragg AR å
SSL 2
777 TN DEE AE å:
Fig. 2.
er der regnet med en virkningsgrad av he-
le maskineriet, turbin og dynamo, på 75 %.
Vannhjulene deler vi i 3 hovedklasser:
Fig. 1 viser den enkleste type, anvendt
for meget lav H (fallhøide), inntil 0,5 m.
Skovlene er rette og radielle, d. v. s. de
stråler ut i forlengelse av hjulets radius.
Ved dette hjul utnyttes vannets fart. Van-
net kommer inn med en hastighet V,, slår
mot skovlene og taper en del av sin fart,
hjulet drives rundt og vannet går videre,
men med mindre hastighet V,: dette be-
virker at vannet står høiere i rennen efter
å ha passert hjulet. Hjulet anbringes i en
renne hvor alt vannet er ledet inn. I ren-
nen er anbragt en stengeanordning med av-
løp, så vannet kan ledes en annen vei når
hjulet skal stanses.
Fig. 2 viser et vannhjul for litt større
fallhøider, H == 0,5—3 meter.
I disse hjul utnyttes ikke vannets fart,
men dets tyngde. Hjulet er likesom det
første plasert i en renne som slutter så nær
inn til hjulet som mulig uten å berøre det.
Det gjelder å utnytte mest mulig av van-
neis kraft, og alt vann som går hjulet for-
bi, er spilt kraft.
Vannet samles i de krummede skovler
og vanntyngden driver hjulet rundt. Bun-
nen av rennen må gjøres cirkelformet ef-
ter hjulet.
Disse to hittil beskrevne arter er meget
lite anvendt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
