Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om vannkraftmaskiner, av J. K. Christie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
a. ved store fallhøider, optil 3500 m., hvor
- vannføringen er for stor for Peltonturbi-
nen,
b. ved mindre fallhøide, optil 70—80 m.
c. Ved små fallhøider og store vann-
masser.
Fig. 8 viser en Francisturbin med hori-
sontal aksling anbragt i åpen kum.
Sugerøret virker med i fallhøiden som
blir fra overvann til undervann.
Francisturbinene kan også monteres med
vertikal aksling. Såkalte tvillingturbiner er
to løpehjul som har felles sugerør.
5. Kaplanturbinen og Propellerturbinen.
Fig. 10 viser løperhjulet for en propel-
lerturbin. Det er rett og slett en propeller
med korte og brede blad.
De monteres med sugerør på samme må-
te som Francisturbinen og med innløp
rundt hele akslingen oventil.
Åpningen er forsynt med ledeskovler
som kan åpne og stenge vanntilførselen.
— Propellerturbinen har faste vinger og
reguleres bare ved hjelp av ledeskovlene.
deres virkningsgrad ligger oftest på maksi-
mum ved ca. 80 % belastning og avtar
sterkt til begge sider.
På Kaplanturbinen er også propellvin-
gene regulerbare (som båtpropeller med re-
versering). Ellers er de likedan som på
propellerturbinen. Regulatoren virker da og-
så på propellervingene, hvorved vi opnår
høieste virkningsgrad for mange belastnin-
ger, i motsetning til andre turbinarter som
har sin høieste virkningsgrad ved en be-
stemt belastning, f. eks. % av fullbelast-
ning.
Kaplanturbinen er en forbedret propel-
lerturbin,
Disse turbinarter anvendes for små fall-
høider, under 8 m., og store vannmasser.
Det er med Kaplanturbinen apnådd meget
gode resultater.
Fig. 9 viser en Kaplanturbin montert.
Den virker på samme måte som Francis-
turbinen og er også avledet av denne ved å
gjøre mellemrummet mellem ledeskovler og
turbinskovler større.
De her nevnte turbingrupper represen-
terer det nuværende sluttresultat av eks–
perimenter og prøvninger.
Man har da også kommet op i en vrk-
ningsgrad meget nær 100 %. I almindelig-
het regnes for større anlegg med en virk-
ningsgrad av Francis- og Kaplanturbiner
på optil 90 %, men turbinene yder ofte mer
enn de er garantert for. De turbinverkste-
der som er kommet lengst m. h, t. virk-
ningsgrad er våre egne norske.
skyldes bare produksjonsprisen.
Nu skal vi se litt på hvordan vi velger
At derfor —
ikke samtlige nyanlegg anvender norske
turbiner er et: meget beklagelig faktum og
turbintype. Det jr i alle tilfeller av
3 ting:
Det antall omdreininger pr. minutt vi
skal ha, eller omdreiningstallet, som vi kal-
ler u.
Det antall HK vi vil opnå: N.
Fallhøiden: H.
Vi har en formel som kombinerer disse
tre verdier:
(us er hvad man kaller det «åpesifike |
omdreiningstall», d. v. s. omløpstallet for en
modell av den søkte turbin med ydelse få
HK ved 1 m.s fallhøide.)
Har vi funnet us, kan vi velge den te å
bintype som passer best for vårt tilfelle ef-
ter følgende tilnærmede tabell:
Turbinart
TE
12—30 | Peltonturbin med 1 dyse.
30—50 —y— » 2 dyser.
50—100 | Francis langsomtløper.
100—300 >» normalløper.
300—500 >» hurtigløper.
500—800 | Kaplanturbin eller Propellertur-
bin.
Eksempel:
H = 8 m., Sår = 0,6 m.3/sek., vi see
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
