Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvordan flyvemaskinen av metall blev til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
50 TIDENS TEKNIKK
Hvordan flyvemaskinen av metall blev til.
en bekjente tyske flyvemaskinkon-
D struktør, professor Hugo Junkers holdt
for en tid siden i «Haus der Technik» i Es-
sen et foredrag om hvordan flyvemaskinen
av metall blev til. Da hans beretning på
mange måter er interessant og lærerik, skal
vi gjengi hovedpunktene i hans beretning.
- Det var i 1914 at Junkers for alvor ga
sig i kast med problemet å bygge en flyve-
maskin helt av metall, et problem som på
den tid av de fleste blev ansett som umu-
lig. Han forteller selv hvordan hans ven-
ner forsøkte å få ham til å opgi denne van-
vittige idéen. Jern kan da ikke fly, en
flyvemaskin må da være lett, foreholdt de
ham. De var fast overbevist om at han
vilde ruinere sig på opgaven.
Men professor Junkers lot sig ikke over-
tale, skjønt han ofte følte sig fristet til å
gi tapt.
Skulde vekten av maskinen ikke bli for
tung, måtte vingene bygges uten barduner.
Det eneste metall som det på den tid kun-
de være tale om å benytte, var jernblikk.
En beregning ga som resultat, at en ving
bygget av jernblikk ikke måte være tykkere
enn 2 mm. Men en blikkplate, 2 mm. tykk,
14% m. bred og 8 m. lang, opspent i den ene
enden, vilde uvegerlig bli hengende ned
som en fille, når den ikke skulde holdes
oppe med barduner. Og her skulde platen
til og med ha en bæreevne svarende til
vekten av en voksen mann pr. kvadratme-
ter. På denne måten kunde det altså ikke
gå. Men hvis man nu istedenfor en plate
av 2 mm.s tykkelse anvendte to av 1 mm.
og bygget disse sammen, så hele vingen blev
et hult legeme? En slik utformet flate vil-
de utvilsomt bli stivere. En ytterligere av-
stivning vilde man kunne opnå ved hjelp
av vinkeljern, og hvis disse blev festet til
platene på innsiden, slik at overflaten blev
helt glatt, måtte luftmotstanden bli min-
dre og fartsmulighetene større.
Men i dette tilfelle var det ikke nok at
vingen hadde den fornødne stivhet i ro,
den skulde også tåle påkjenningen under
flukt, og under flukt vilde den øvre og ne-
dre dekkplaten bli utsatt for forskjellig på-
kjenning. Vilde ikke den øvre som blev
utsatt for trykk, knekke sammen? Her
hadde man ingen erfaringer eller forbille-
der å støtte sig til. Efter mange mislyk-
kede eksperimenter og meget besvær lyk-
kedes det, ikke minst takket være den nye
elektriske sveisemetoden, å finne frem til en
bruddsikker konstruksjon.
Naturligvis måtte jernvingen bli bety-
delig tyngre enn de da vanlige vinger av
tre og duk, men den hule vingen kunde
gis en form som ga mindre luftmotstand og
dermed høiere hastighet, en fordel som mer
enn opveiet vektforøkelsen.
Selvfølgelig var det ikke nok ved kon-
struksjonen og utformningen av vingene og
de øvrige deler bare å stole på beregnin-
ger. De enkete deler måtte materialprø-
ves, men materialprøvemaskiner for styk-
ker av så svære dimensjoner kostet mang-
foldige tusen mark, pengene hertil hadde
man ikke, og ingen vilde vove penger på
noget så hasardiøst som en flyvemaskin
bygget av jern, Kanskje hadde man vært
nødt til å opgi det hele, sier Junkers, hvis
det ikke var lykkedes å konstruere en prø-
vemaskin som både var mere skikket for
denne spesielle slags prøvning og dertil ba-
re kostet en brøkdel av prisen for de i han-
delen forekommende. Noget lignende var
forholdet for de aerodynamiske prøver og
forsøk som måtte utføres. Det var nødven-
dig med enkle midler å skaffe sig vindtun-
nel og vannkretsløp.
Men selv da man sluttelig efter utallige
vanskeligheter var kommet så langt, at det
var blitt en flyvemaskin ut av det hele, var
dermed ikke opgaven løst, å skaffe en prak-
tisk brukbar flyvemaskin av metall, uten
barduner. En ved bygningen av forsøksma-
skinen anvendt sveisemetode kunde f. eks.
ved en massefabrikasjon ha store betenke-
ligheter, nemlig hvis det ikke ved den be-
nyttede konstruksjon lot sig gjøre å kon-
trollere sveisesømmen efterpå. Da var det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
