Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Finér, kryssfinér og sperrede plater, av Olaf Lie Rothe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NN, VP
aat
Fore)
å
Le
AN SE
*G
&
!
Met
ka Gen MA EN 7 hrs Tag *)
da ig AT Se MV Ag
Syr på Rx E
TIDENS TEKNIKK
MA
dets behandling. Materialet må være rett-
vokset og ha det minst mulige svinnings-
moment i bredden. Som følge av de foran
omtalte, varierende svinningsforhold hos
tre, og på grunn av at tre som er ungt på
roten, svinner mer enn gammelt, godt ut-
vokset tre, vil materiale med det minste
svinningsmoment finnes i et tverrsnitt gjen-
nem stokkens midtparti i en godt utvokset
stamme (se figuren). Det vilde dog bli for
kostbart bare å anvende sådant materiale.
Man splitter derfor op materiale fra andre
deler av stammen i ribber som limes sam-
men til en plate under iakttagelse av at
voksterne får tilnærmelsesvis samme stil-
ling som vist i figuren.
Forat ikke de sperrede plater — som alt-
så i virkeligheten er et halvfabrikata som
danner råmateriale for det finere snekkeri
— skal bli for dyre, må materialet være av
et treslag som er billig. Til innlegg bru-
kes derfor mest gran og furu og til sperre-
finér or eller gaboon, en sydafrikansk, ma-
hognilignende tresort av store dimensjoner.
Or kommer mest fra de baltiske land og det
vestlige Russland. Sperrede plater frem-
stilles dog også på annen måte med innlegg
av samme slags tre som sperrefinéret, enten
opsplittet i små staver eller sammenlimet
av 4 mm. tykt finér i plater som atter skjæ-
res op, så det blir stående på kant i snit-
tet. Disse plater faller dyrest, men skulde
også by den største sikkerhet for en rolig
plate.
Fremstillingen av en tilfredsstillende
sperret plate er, som man vil forstå, ikke
en så helt enkel sak. Det er også ganske
store krefter man her forsøker å binde.
Dette innser man, når man betenker at det
som bekjent ved hjelp av treplugger er
mulig å spalte store granittblokker. Det
stilles derfor også store krav til det lim som
brukes og til måten limingen utføres på.
I tidligere tider fremstillet snekkeren selv
sine sperrede plater efter hvert som det var
behov for slike. Det skjedde med mer el-
ler mindre hell alt efter deres kunnskap om
materialet, dets egenskaper og prinsippene
for sperringsteknikken, Som lim blev brukt
de beste sorter snekkerlim, hornlim eller
lærlim. Slikt snekkerlim har dog den svak-
het at det er forholdsvis lett mottagelig for
fuktighet og tørrluft, altså sterkt hygro-
skopisk. Da den fabrikkmessige fremstil-
ling av kryssfinér begynte, fikk dette snart
en mangeartet anvendelse, blandt annet og-
så til skrog og vinger på aeroplaner. Til
dette bruk var det jo utsatt for sterkt veks-
lende værforhold, selv om det var godt be-
skyttet ved overstrøk eller overtrekk. Det
gjaldt derfor å finne et lim med god binde-
evne og samtidig stor motstandsdyktighet
mot påvirkning av fuktighet. Et slikt lim
fant man i casein, det tørre ostestoff. Det
rene casein opløses ikke i rent vann, men
i alkalisk. Til fremstilling av caseinlimet
tilsettes kulsur kalk til vannet, hvorfor li-
met kommer til å inneholde en del kal-
sium. Kalsium reagerer imidlertid med
garvesyre under dannelse av garvesure sal-
ter som er farvede. Særlig garvestoffrike
tresorter som ek og mahogni blir altså far-
vet ved limingen med caseinlim og kan der-
for vanskelig anvendes i det finere snek-
keri, særlig ikke til finering. I kryssfinér-
fabrikasjonen, særlig ved fremstilling av
de billige sorter, tilsettes caseinet også an-
dre såkalte albuminater som f. eks. okse-
blod. Kryssfinéret får da en mørk farve.
Beste kvalitet i kryssfinér og sperrede pla-
ter er limet med rent caseinlim.
Ved hjelp av de sperrede plater kan ti-
dens krav til praktisk enkelhet bedre til-
fredsstilles. Den sperrede plate er betin-
gelsen for den moderne funksjonalisme i
snekkerfaget på samme måten som jernbe-
tongen er det for husbygningen.
Le
Sr
El
7 te
an
åå
UN
Ps
6; JUR
Gje SE
pi
Ke: PE ar
Ja
Vy
EV
be jer
ARE Da NG
å OG
ET er
pg
EN
Å Sy øk Jul
AT Are
Gå pel PA
SN 7 NE Go med fae
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
