Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Kraft av slam
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Kraft av slam.
Et av de største og viktigere problemer
alle store byer, og først og fremst da
innlandsbyer er stillet overfor, er
hvordan man skal bli kvitt kloakkvannet.
Det enkleste er naturligvis rett og slett å
slippe det ut i nærmeste elv, men noen
tilfredsstillende løsning er det ikke under
noen omstendighet, og hvis vedkommende
by vokser, blir situasjonen før eller
senere den, at elven ikke kan ta imot mere.
Kystbyene er jo i almindelighet
heldigere stillet. Men også i kystbyer kan
mengden av kloakkvann bli så stort at
fjorden utenfor ikke tåler kloakkvannet i
tillegg til alt annet avfallsvann fra skib
m. v. Vi behøver ikke å gå utenfor vårt
eget land for å finne eksempel på dette,
vår egen hovedstad er i denne ulyksalige
situasjon. Hele det aller inderste av
Oslofjorden er nu så forurenset av
kloakkvann at det enkelte dager om sommeren
er næsten uråd å få sig et sjøbad uten å
reise meningsløst langt vekk. Det blir
derfor ingen annen råd enn å rense
vannet før det slippes ut.
Men et renseanlegg for kloakkvann er
ingen billig fornøielse. Nu berettes det
fra Tyskland om et anlegg, hvor man ved
en gjennemført utnyttelse av de
biprodukter man kan få ved rensningen, har
forstått å få dekning for det vesentlige av
utgiftene. De produkter som her på det
nærmeste bringer balanse i regnskapet, er
det ved alle renseanlegg vanlige
gjødningsstoff, men dessuten den gass som dannes
under forrådnelsen. Renseanlegget er
utført av Ruhrverband Essen, og
rensemetoden er den såkalte biologiske.
Kloakkvannet blir først filtrert. Det avfiltrerte
slam kommer i egne forrådnelsesrum,
hvor det i løpet av flere måneder blir
liggende å gjære fra sig. Under
gjæringen dannes store mengder gass,
hovedsakelig metangass, den såkalte sumpgass.
Denne gass ledes efter å ha vært
underkastet en rensning, til gassbeholdere. og
gassmengden er ikke bare tilstrekkelig
til å skaffe hele renseanlegget den
fornødne kraft, men det blir et stort
overskudd som selges og brukes til kokning,
drift av gassmotorer o.s.v. som vanlig
lysgass. Under gjæringen blir slammet efter
hvert helt fast og skal være et utmerket
gjødningsstoff.
Avvannet blir i biologiske anlegg
viderebehandlet til det blir helt luktfritt.
Det på denne måte rensede avvann, kan
uten betenkeligheter av noen art slippes
ut i elven. Det påståes at dette vann er
meget rikt på næring for fiskene, og at
man altså opnår bedre livsbetingelser for
fisken i elven, anlegget ligger ved elven
Weichsel, mens fisken blir ødelagt, hvis
kloakkvannet uten videre slippes ut.
Det fortelles at endel av
gasskonsumentene har klaget over at
forbrenningsproduktene av gassen hadde fått en
ubehagelig lukt, men dette er bare innbilning,
hevdes det. Før det blev kjent at
lysgassen var opblandet med gass fra
renseanlegget, hørte man da heller ikke en
eneste klage over ubehagelig lukt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Oct 28 12:08:32 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tidtek/1933-3/0044.html
