- Project Runeberg -  Tidens teknikk : populært magasin for mekanikk og teknikk / Nr 4. 1933 /
23

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Den tekniske tidsalder»

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TIDENS TEKNIKK

,Den tekniske tidsalder*.

En av våre faste abonnenter, en ansett
ingeniør, har sendt oss denne artikkel, som
vi med glede gir plass for:

Alle taler om vår tekniske tidsalder,
men det er ikke almindelig og kanskje hel-
ler ikke riktig å sette dette begrep i an-
førselstegn. Men det er noe som taler både
for og imot å gjøre det.

Under krigen blev alle forbauset over
de hurtige tekniske fremskritt — i særde-
leshet dem som fremkalte økede redsler —
og nu er det vel like mange som av freds-
vennene dengang, som fordømmer teknik-
kens hurtige utvikling, f. eks. i industrien,
og gir den skylden for den økede arbeids-
ledighet. Allikevel kan man ikke stoppe
disse fremskritt som vi nu kaller all round
teknisk — selvfølgelig — fordi det er na-
turlig for menneskene å utvikle sig tek-
nisk. Er det rimelig at man vil stanse den
naturlige utvikling av menneskenes intel-
lektuelle tankeliv som idag mer eller min-
dre kommer i berøring med eller er av-
hengig av teknikk?

La oss bli enige om enkelte «tekniske
fremskritt».

Når en statsøkonom anskaffer sig en
skrivemaskin og «sparer» en sekretær, så
er det for ham et teknisk fremskritt, men
det er blitt en arbeidsledig. Men hvis man
nyttiggjorde sig det, han derved fikk råd
til å skrive om å snu op ned på nødstil-
standene — han skriver om hvor enkelt
det burde være å utnytte de universielle
goder — hvis vi alle vil — se da vilde man
få det svært travelt med å ansette flere
sekretærer, flere produsenter, fordi den liv-
givende cirkulasjon kom i gang.

Men det er likesom vi ikke kan, vi lever
under det tekniske åk og lar oss bøie til
jorden av det.

Når en ingeniør en dag i sin bedrift
setter inn en ny maskin, hvormed han f.
eks. kan redusere salgsprisen for kokekar
med 25 %, varer det ikke lenge før han fra
enkelte hold får kritikk for den økede ar-
beidsledighet han derved har fremkalt. Når
altså en teknikker i vår tekniske tidsalder

gjør et teknisk fremskritt, blir det gjerne
ensidig utlagt mot den naturlige utvikling.

Hvorfor? Fordi vi ikke er modne til å
fordøie teknikken. Vi har fått treg mave.
Den cirkulerer ikke godt. — Og som be-

kjent: Treg mave forgifter blodet. Enda

verre blir det — et generelt onde! Men
hvis vi trenet oss og herdet oss til å svøm-
me i strømmen av tekniske produksjoner,
så blev vår tids naturlige utvikling en liv-
givende medisin istedetfor gift.

Eller er dette også én teknisk konstruk-
sjon?

De brennende spørsmål idag er: Er det
nødvendig at arbeidsledigheten skal være
en selvfølge av de tekniske fremskritt i
vår tid? Eller, er det mulig å anvende tek-
nikken til å minske arbeidsledigheten?

Hvis vi vil, kan vi når som helst ut-

rydde arbeidsledigheten, men da er vi:
oss alle på jorden. Ti jordens virkelige
verdier er uforgjengelig tross krig eller an-
dre sprell blandt menneskene.

Dette fremstiller sig som et teknisk pro-
dukt som bør bevises teknisk: Først setter
vi arbeidere i gang med å nivellere over-
murene. Det er ikke bra for jordens frem-
tid at noen få mennesker demmer op
«gull» i høie basenger, for dammurene er
ikke fundamentert i et naturlig grunnfeste
og derfor vil dammen — hvis intet gjøres
— snart revne og lage en stygg syndflod.
Vi må begynne å tappe jevnt av basenget
og la det flyte ut efter naturlige baner.
Da vil det overflødige, for tiden nytteløse
magasin, bevirke en økning i vekst, verdier,
salg og cirkulasjon. Men dette må fåes næ-
sten gratis, fordi det er jo samlet næsten
gratis. Og så kjører vi bort efter hvert den-
ne prektige sten fra damkroven og bygger
gode boliger for enda flere nyttige arbei-
dere. Altså, vi fikk næsten gratis gull-
verdier og cirkulasjon, og gratis byggema-
terialer, men trengte mange arbeidende
hender. Men hvis noen ikke gjør det sam-
me, så viser vårt nye statistiske kontor at
dette kom nettop alle til gode. Det lønnet
sig altså ikke med vertikale murer — Ba-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 28 13:05:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tidtek/1933-4/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free