Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vidundermetallet radium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
en aktivering av fermenter, en forøkelse
av de røde og hvite blodlegemer og en øket
kjertelfunksjon. Men hvori den egentlige
biologiske virkning består er man ennu
ikke helt klar over.
Det kan ha sin interesse kortelig å om-
tale nogen forsøk som den østerrikske
professor, dr. J. Schiller nylig har foretatt.
I flere forsøksrekker blev et antall rea-
gensglass fylt med samme vannmengde,
halvparten av glassene med vann fra den
sterkt radioaktive Gastein-kilden og den
annen halvdel med almindelig ikke radio-
aktivt drikkevann. Samtlige glass blev til-
satt to kubikkcentimeter av et brungult
farvet vann fra en stillestående dam. Den
brungule farven skyldtes et særlig rikt inn-
hold av levende, mikroorganismer. Mens
det i glassene med drikkevann bare inn-
trådte en minimal videre utvikling, var
mengden av organismer i de glass som var
fylt med radioaktivt vann vokset til det
dobbelte. Både kildevannet og drikkevan-
net var like fattig på mineralske salter.
Professor Schiller mener at den rikere
vekst av organismene i kildevannet må til-
skrives dette vanns høie emanationsinn-
hold. Det har ved forsøk vist sig at planter
først er i stand til å nyttiggjøre sig næ-
ringsstoffer i sterkt fortynnede opløsnin-
ger, når man tilsatte spor av visse giftstof-
fer, og professor Schiller mener at emana-
tionsinnholdet i stimulerende virkning står
slike giftstoffer nær.
Vi skal ikke kunne si om professor
Schiller kan ha rett i sin antagelse. Faktum
er imidlertid at radiumstrålene har en
gunstig innflytelse på planters vekst, hvis
stråleintensiteten ikke blir for sterkt eller
for langvarig. Ved for kraftig bestråling
tar plantene skade. En praktisk anven-
delse av radiumbestråling i landbruket er
sannsynligvis utelukket av den enkle
grunn at man vel ikke kan skaffe radio-
aktive stoffer i tilstrekkelige mengder.
Den egentlige medisinske radiumbe-
handling, altså anvendelsen av radium og
radioaktive stoffer i lægekunsten, opdage-
des først i 1901 ved en genial iakttagelse
og utnyttelse av en tilfeldighet. Opdagel-
sen skyldtes den før nevnte franske fysi-
ker Becquerel. Under sine grunnleggende
undersøkelser over radioaktiviteten hos
visse stoffer, gikk han med et radiumpre-
parat i vestelommen. Efter 8 dagers forløp
blev han opmerksom på en rødme i huden
like under det sted hvor radiumpreparatet
lå. Den ubetydelige hudirritasjon gikk ef-
ter kort tid over til et overfladisk sår som
ved nøiere betraktning viste sig i påfal-
lende grad å minne om et røntgensår. Bec-
querel kom så på den tanke at såret skyld-
tes radiumpreparatet. Dette gav støtet til
en rekke systematiske forsøk med radium-
påvirkning av hud, blandt andre gjentok
Pierre Curie forsøket på sig selv, og her-
med var grunnen lagt til radiumterapien.
Hvad radiumbehandlingen angår, må
vi her innskrenke oss til kun å omtale den
mere tekniske side.
Alle tre strålearter synes å ha biologi-
ske virkninger av ikke meget vesensfor-
skjellig natur. Av praktiske grunner kan
imidlertid alfastrålene bare anvendes i
sjeldnere tilfeller, f. eks. ved behandling
av enkelte hudsykdommer, hvor man un-
dertiden bruker opløsninger av det radio-
aktive stoff thorium X som pensles direkte
på huden. Det syke parti blir da direkte
utsatt for alfastråler.
Ved behandlingen av svulster derimot,
gjør man i de fleste tilfeller hovedsakelig
eller utelukkende bruk av gammastråler,
og ofte bare de hårdeste, d. v. s. de mest
kortbølgede av disse. Rent radium bru-
kes så godt som aldri, men et eller annet .
radiumsalt, bromidet, kloridet eller sul-
fatet. Undertiden anvendes det noget bil-
ligere messothorium, det første spaltnings-
produkt av thorium. Vedkommende salt
innesluttes i tilsmeltede glassrør, og disse
anbringes så igjen i 1 å 2 mm tykke mes-
singrør som filtrerer strålene, d. v. s. hol-
der tilbake alfa- og betastrålene og de blø-
teste gammastråler, mens bare de hårde-
ste gammastråler slippes gjennem. I sjeld-
nere tilfeller anvender man istedenfor mes-
singrør, gull- eller platinarør til filtrering
av strålene. For å holde tilbake de sekun-
dære stråler som opstår i filtermetallet,
blir rørene omgitt med andre dertil skik-
kede filterstoffer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
