Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vidundermetallet radium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
P
EN JANE
Re
yrå
PP
=
Gr
109
TIDENS.
tyngre, altså ett som har en høiere plass
i det periodiske system. Det kjedelige er
bare, for det første, at man må gå temme-
lig langt ned i det periodiske system før
man støter på et element (grunnstoff) som
er så billig at det kunde tenkes å lønne
sig av dette grunnstoff å fremstille gull,
som har plass nr. 79 i det periodiske sy-
stem. Opbygningen vilde med andre ord
bli temmelig komplisert. Men ennu kjede-
ligere er det at utbyttet ved en slik op-
bygning er ytterst magert, fordi atomkjer-
nene er så uendelig små, at det er det
reneste slump når en alfastrålepartikkel
treffer atomkjernen.
Skulde man fremstille gull av bly,
måtte det bli ved en atomsprengning, en
nedbrytning av et tyngere element enn
gull. Men til dette øiemed er ikke alfa-
strålene som radium utsender, tjenlig. For
å opnå en nedbrytning av et element, må
bombardementet foretas med protonstrå-
ler som er enkelt ladede vannstoffkjerner.
Som utgangsmateriale kunde man da
bruke kvikksølv som står en plass over
gull i det periodiske system, eller bly som
står tre plasser høiere på listen. Men det
er ikke lettere med protonstråler å få ram
på selve atomkjernen enn med alfastråler.
så utbyttet vil også her måtte bli ytterst
magert.
Videnskapsmennene Miethe i Tyskland
og Hantaro Nagaoka i Japan mente i sin
tid av kvikksølv å ha fremstillet målbare
mengder gull. Den fra kvelstoffindustrien
«kjente professor Haber forsøkte å gjøre
Miethes eksperimenter efter, men resulta-
tet var negativt. Riktignok kunde man i
en enkelt prøve påvise uendelig små spor
av gull, men ved å gå det nærmere efter i
sømmene kom man til at grunnen til dette
gunstige resultat var at vedkommende as-
sistent som utførte analysen, under arbei-
det hadde tatt av sig sine gullbriller, og
det var nok til å gi målbare mengder.
Som man herav vil forstå, var det ikke
imponerende stort utbytte, man håpet på.
Med de midler man idag har til sin
rådighet, kan man nok med temmelig stor
trygghet regne med at det ikke vil være —
mulig på en lønnsom måte å fremstille
gull av andre elementer.
Radium som energikilde.
Langt mere lønnende enn å forsøke å
fremstille gull av kvikksølv eller bly vilde
det være å konsentrere sig om den opgave,
ved en opbygning av et tyngre element
av et lettere å produsere energi. Det enkle-
ste må da forutsettes å være en opbyg-
ning av vannstoff til helium. Vannstoff
som har den nederste og første plass i
det periodiske system, har en atomvekt av
1,00779. Helium som har annen plass i rek»,
ken, har atomvekten 4,00054. Regnestyk-
ket går som man ser, ikke op. Hvis et
heliumatom blev bygget op av fire vann-
stoffatomer, vilde man få et stoffover-
skudd på 0,03062. Dette påtagelige over-
skudd på stoff må i henhold til Einsteins
strålingsteori ytre sig som energi. I opbyg-
ningen av vannstoff til helium og frigjø-
relsen av overskuddet som stråling øiner
den amerikanske fysiker Millikan oprin-
nelsen til strålingen i verdensrummet.
Dessverre vet vi ikke hvordan naturen
bærer sig ad hermed, og vi kjenner idag
ingen måte hvorpå vi kan gjøre naturen
dette efter. Bare så meget vet vi, at vi da
vilde opleve å omvandle stoff i kraft.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
