Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et elektrisitetsverk, av J. K. Christie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Trekant
lastning). Den antatte samtidighetsfaktor
er altså
52,6
9 er
et meget høit tall. I virkeligheten vil nok
faktoren være en del lavere.
Maskinanlegget vil altså bestå av en
turbin på ca. 51 HK. og en 3-fase genera-
tor på ca. 33 KW. Turbinen er en francis-
turbin med horisontal aksel, direkte kob-
let til generatoren. Turbinen styres av en’
regulator som settes op på den ene side av
turbinen. Trefase generatoren er en så-
kalt «synkronmaskin». Denne består av
2 deler, stator eller den faststående del, og
rotor eller polhjulet som er fastkilet på
akselen. På stator som består av utstanse-
de jernblikk fastklemt i en støpestålram-
me, er da viklet 3 sett kobberledninger i
spor i jernblikket. Disse viklinger kalles
faseviklinger og i dem frembringes 3-fase
strømmen. Hver av de 3 viklinger blir
ført ut til klemskruer på et koblingsbrett
som er festet utenpå maskinen. Ved å for-
binde disse klemskruer kan man koble ge-
neratorens statorviklinger i «stjerne» eller
i «trekant» som fig. 2 viser. Her er v de
forskjellige faseviklinger. Vi vil i vårt til-
felle koble i stjerne. Kaller vi spenningen
som fremkommer over en vikling eller fase
for Ff, blir spenningen mellem 2 utgående
ledninger V3 X Ef eller 1,732 X Ef. Denne
spenning kalles for linjespenning. Vi skal
senere se hvordan dette forhold utnyttes
et hjul av støpestål. På omkretsen er fe-
praktisk. Generatorens polhjul består av
stet klosser av støpestål eller av sammen-
skrudde jernblikk. Omkring disse klosser
er viklet mange vindinger med forholds-
vis tynn kobbertråd. Alle disse viklinger
(spoler) er så koblet i serie og forbundet
med to «sleperinger» av bronse som er fe-
stet på og isolert fra maskinakselen. Det
er klart at kobbertrådene både i stator og
på polhjulet må være godt isolert fra hver-
andre og fra jernet. Antallet av poler på
polhjulet retter sig efter vekselstrømmens
frekvens og turbinens omdreiningstall. Nu
er i almindelighet frekvensen fastsatt til 50
perioder pr. sek. som européisk standard-
frekvens. Har så turbinen et omdreinings-
tall på 600 pr. min., så finner vi poltallet:
60 f 60 X 50
Hjulet har altså 10 poler. Av formelen
kan vi se at jo lavere omdreiningstallet er,
desto flere poler må vi ha på polhjulet.
Omvendt finner vi at det høieste omdrei-
ningstall er 3000 pr. min. med 2 poler som
er det minste antall poler som kan bru-
kes. Forat nu generatoren skal kunne yde
strøm og spenning, må det gjennem pol-
viklingene flyte en likestrøm. Denne tas
fra en likestrømsdynamo (magnetiserings-
maskinen) som er festet på generatoren og
drives av den felles aksel. Likestrømmen
føres til polhjulet over sleperingene. Ved
å forandre spenningen på likestrømmen
kan man nu forandre vekselspenningen og-
så. Hertil benyttes en regulator i magne-
tiseringsmaskinens magnetfelt. Vi velger
linjespenningen lik 380 volt. Fasespennin-
gen blir da 220 volt.
Fig. 3 viser koblingsskjemaet for vår
stasjon. Her er G vår 3-fasegenerator, M
Vander po)
a
——r—>
Kraft t.
EE | se
I
ere ) Møle samt
gr n—— On gård I og 2.
— SHE) am
3 ae
Tramsg-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
