Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et elektrisitetsverk, av J. K. Christie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
ke hadde turbinregulator og en vesentlig
del av belastningen slåes av uten at sam-
tidig vanntilførselen (pådraget) blir min-
sket, vil turbinen løpe ut (ruse) og kanskje
ødelegges. Selv om maskinen holder ved
det høie omdreiningstall som kan komme
op i det mangedobbelte av det normale, vil
generatoren levere en så høi spenning at de
lamper som er tilknyttet vil ødelegges mo-
mentant. Når vi snakker om en automa-
tisk kraftstasjon, så tenker vi derfor på an-
leggets elektriske del. Istedenfor feltregu-
latoren R brukes da en automatisk spen-
ningsregulator som vil passe på å holde ge-
neratorens spenning konstant ved alle be-
lastninger. Forbrukerne sikres tilførsel av
strøm ved automatbrytere og forskjellige
slags relæer. Optreder det overbelastning
f. eks. i møllen, vil bryter 2 slå ut, men
allerede efter ca, 3 sek. vil den atter koble
inn. I møllen er man nu opmerksom på
at belastningen har vært for stor og kan
1ette på dette. Optreder det en kortslut-
ning f. eks. i overføringen til bygden, vil
bryter 3 koble ut, og et relæ vil gi signal
til anleggets elektriker. Man kan innrette
sig med forskjellige slags signaler, så elek-
trikeren straks får vite hvad slags feil er
inntrådt og hvor den ligger, så at det kan
spares tid. Slik automatisering vil i man-
ge tilfeller lønne sig.
I Amerika har man i den senere tid byg-
get flere store helautomatiske vannkraft-
stasjoner. En slik stasjon kan ligge man-
ge mil fra folk, og det er installert flere
aggregater på mange tusen hestekrefter
hver. Energien leveres til de store forde-
lingsnett som knytter sammen de store
byer derborte. Man innretter sig gjerne
slik at en maskin (grunnbelastningsmaski-
nen) løper hele tiden. Efter hvert som be-
lastningen stiger, startes det ene aggregat
efter det annet og ved hjelp av sindrige in-
strumenter blir generatorene koblet sam-
men og deltar i belastningen. Synker be-
lastningen, kobles fra et aggregat ad gan-
gen efter behovet. Alt sammen utføres
automatisk. På et centralkontor som kan-
skje ligger hundreder av kilometer borte,
blir man gjort opmerksom på feil i kraft-
tasjonen eller i overføringsanlegget. Dette
blir ved hjelp av relæer meldt automatisk
når feilen inntreder. I kraftstasjonen fin-
nes ikke et menneske, bare en gang om
måneden kommer en inspektør som under-
søker om alt er i orden.
Slike automatiske anlegg arbeider me-
get driftssikkert, og det vil teknisk sett
ikke være noget i veien for å ombygge f.
eks. alle de kraftstasjoner som deltar i for-
syningen av Oslo, til automatisk drift.
Kraftstasjonenes betjening blir da overflø-
dig og det er bare nødvendig å holde be-
tjening ved centralfordelingsstasjonen på
Smestad ved Oslo samt et par reisende in-
spektører. Men alle de automatiske inn-
retninger vil koste mange penger, og der-
til må stat og kommuner betale ledighets-
bidrag til de overflødige ingeniører og
maskinfolk.
Hermed avsluttes vår serie om vann-
kraftanlegg, fortsatt fra nr. 6, 1932.
KE ee NE
PE ANN
Fork 28 HE øke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
