Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Flammer med høi temperatur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKN
-— Blåser man kull inn i en kullild, vil man
som bekjent opnå en forhøiet varmevirk-
ning. Det kjenner vi fra smiessen. Men
selv om man presser luften inn med en or-
kans styrke, får man aldri høiere tempera-
tur enn den som jernet smelter ved.
Først da kjemien skaffet oss brennbare
gasser og surstoff, kom vi op i høiere tem-
-— peraturer. Ved bruk av surstoff-vannstoff-
K; flammen eller surstoff-acetylén-flammen
kan man få smeltet platinas umedgjørlige
molekyler ved 17649. Ved 2659 høiere tem-
— peratur blir selv den mest motstandsdyk-
— tige isolator elektrisk ledende.
EE Ved 33509 smelter wolfram, det metall
som nu mest benyttes til glødetråd i de
elektriske glødelamper. Når glødelampen
— lyser, kommer det jo som bekjent av at
tråden gløder. Vi er ennu ikke kommet
lenger enn at vi for å opnå kunstig lys,
må brenne eller opvarme et eller annet til
hvitglød. Jo høiere. glødetemperaturen er,
desto sterkere blir lysvirkningen. Det var
amerikaneren dr. Coolidge som fant en må-
te til å behandle det sprøde, lettbrekkelige.
tidligere mest i pulverform kjente, wolfram
så det kunde trekkes til en tynn tråd. Når
dr. Coolidge ofret så mange år på dette
arbeide, var grunnen nettop den, at smelte-
punktet for wolfram ligger så høit. Den
elektriske strømmen anspenner til en viss
grad et metalls molekyler til større ydel-
ser, kan man si.
som anvendes ved sveisning, setter mole-
- kylene i øket bevegelse (se artiklen: Pro-
— duksjon av kulde), og herved kan man
—— komme op i temperaturer på 3600 å 38000
3 C. Ennu høiere kan temperaturen bli i
-— kull-lysbuen, nemlig op til 39009. Med dens
- hjelp kan man idag smelte flere hundre
tonn stål på en gang. De kullelektroder
som da anvendes, er så kjempestore, at
Flammer med høi temperatur.
Den metalliske lysbuen-
X PR
IK RY
man bare kan bevege dem ved å anvende
motorkraft.
Man kan også sette molekylene i beve-
gelse ved metoder som er beslektet med det
vi kjenner fra radioen. For eksempel ved
visse induksjonsovner. I disse smelter man
stålet ved en meget høiere temperatur enn
man ellers opnår. I induksjonsovner er
det lykkedes å få grafitt, altså renest mu-
lig kullstoff, til å fordampe ved 360009.
Vanlig silisium- og magnesiumsten spaltes
og fordamper. Trestykker går med lynets
hurtighet like over i dampform næsten før
de er kommet ordentlig inn i hetekamme-
ret. Den gassmengde som dannes av en
kubikkcentimeter tre, er næsten nok til å
sprenge hele ovnen i filler.
Den. høieste temperatur som man hittil
har nådd, er omtrent 250000 C. Det var
ved å sende en elektrisk strøm av 50000 volt
spenning gjennem en fin wolframtråd at
man kom op i en slik temperatur. Et lyn-
glimt, et smell og en røksky, det var alt.
Intet instrument i verden kunde ha utholdt
denne heten. I det uendelig lille øieblikk
da temperaturen var på det høieste, mener
man at det ikke var nogen synlig lysvirk-
ning, men at denne først kom litt efter,
da den allerede noget avkjølte wolframgass
antendtes. Det ved så høie temperaturer
frembragte lys må ha en bølgelengde som
ligger utenfor ultrafiolett og følgelig langt å
utenfor de lysstråler som det menneskelige
øie kan opfange. Med hensyn til måling
av temperaturen, så er allerede ved 35009
våre målemetoder mindre pålitelige. Alle
høiere temperaturangivelser beror derfor
for en stor del på anslag.
Hvad solens temperatur angår, så me-
ner Eddington at denne må være ca. 40
millioner * C., men hans beregning hviler
på et nokså svakt grunnlag.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
