- Project Runeberg -  Tidens teknikk : populært magasin for mekanikk og teknikk / Nr 5. 1933 /
65

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Atomenergi

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TIDENS TEKNIKK

om det fremgikk av forrige nummers ar-
tikkel om vidundermetallet radium. er

det langt igjen til vi er kommet derhen at

vi er istand til å gjøre oss atomenergien
nyttig. Ikke desto mindre finnes det en
hel rekke mennesker som bryter sitt hode
med det vanskelige problem om det vilde
være til gavn eller skade. for menneskehe-
ten, hvis det lykkedes å frigjøre og wut-
nytte atomenergien.

Som vi gjorde opmerksom på i artiklen

om radium, skulde efter Finstein et atom

ved massetap avgi energi. Massesvinnet vil
være så lite, at det knapt lar sig påvise,
mens den avgitte energimengde vil være
uhyre stor. Professor Artur Haas ved uni-

- versitetet i Wien har anskueliggjort dette

ved følgende eksempel: La oss tenke oss
at vi har en vannbeholdning av 50 meters
lengde, 20 meters bredde og 2 meters dyb-
de, med andre ord 2 millioner liter vann.
Sett at vannets temperatur gikk ned med
100. Det vil jo betyde at vannets energi

- blir mindre, altså et energitap. Som for-

klart i artiklen: «Produksjon av kulde»,
vil et slikt energitap som fremkalles ved
et temperaturfall ha til følge at væskens
rumfang minsker, masseforminskningen vil
i dette tilfelle utgjøre nøiaktig 1 milligram,
d. v. s. 1 kubikkmillimeter. Som man vil
forstå vilde det være ganske ugjørlig ved
måling å få fastslått at hele denne store

- vannmengden var minsket i rumfang med

noget så umåtelig lite som en terning med
en millimeter lange sideflater.

En fullstendig tilintetgjørelse av næsten
umerkelige stoffmengder står for alle drøm-
mere som det tekniske ideal, som skulde
gjøre oss uavhengig av kull, olje og alle
andre brendstoffer. Efter professor Haas
vilde tilintetgjørelsen av et eneste gram av
et stoff — d. v. s. at hele det uendelig lille
solsystem av protoner og elektroner som

karakteriseres som barbarer.

Atomenergi.

Atomenergien i et gram av et stoff er nok til å løfte
New Yorks skyskrapere 300 meter til værs.

atomet består av fullkommen forsvant —
være mer enn nok til å løfte alle New
Yorks skyskrapere 300 meter op i luften,
eller nok til å heve temperaturen flere gra-
der i hvert eneste værelse i en by av Ber-
lins størrelse.

Ved den fullstendige omdannelse av et
gram radium til bly vet vi at det frigjø-
res en veldig energimengde, og enda er det
her bare en liten del av atomet som til-
intetgjøres. Ved en fullstendig tilintetgjø-
relse av hele atomet vilde det frigjøres fle-
re tusen ganger så stor energimengde.

Forskjellige pessimister, blandt andre
den okultisk innstillede Sir Oliver Lodge,
skjelver når de tenker på, hvordan det
vilde bli i verden, hvis man en gang kom
så langt. Efter deres mening har menne-
skene ennu på langt nær ikke nådd et så
høit utviklingstrin at de er blitt verdige
til å bli betrodd atomenergiens hemmelig-
heter. Teknisk sett er vi allerede for halv-
guder å regne, men etisk sett må vi ennu
Sannsynlig-
vis vilde vi misbruke atomenergien som vi
har misbrukt en rekke andre store opfin-
nelser, og utnytte disse fantastiske krefter
til å utslette våre fiender. De mere opti-
mistisk anlagte mener at den ærefrykt vi
mennesker uvegerlig måtte få for natur-
kreftene og naturlovene, ikke kunde und-
gå å øve en gunstig sjelelig innflytelse.
Enhver ny opdagelse av atomenes hemme-
ligheter gir oss en stadig sterkere følelse
av at verden i oss og om oss er uadskille-
lig sammenknyttet, og at vi, som selv be-
står av atomsystemer av forskjellig art og
størrelsesorden, bare er en ørliten bestand-
del av det hele, et lite korn i verdensal-
tet. Og jo sterkere denne følelse blir, desto
større håp burde det være for at vi blev
besjelet av den rette beskjedenhet og from-
het. |

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 28 13:44:06 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tidtek/1933-5/0063.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free