Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bygg og bolig: Ovnsvarme og centralkjelevarme, av X.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i
MG
Ba
D» Boi’a
Ovnsvarme og centralkjelevarme.
t av de første spørsmål som melder sig
Å for den som bygger sitt eget hus, er
valget av fyringsmåte, og all den stund elek-
trisk opvarmning i regelen faller uforholds-
messig kostbar, blir det da spørsmål om
centralkjeleanlegg eller ovner. Det er ofte
blandt våre arkitekter en temmelig sterk
fordom mot de «gammeldagse» ovner, og
fordelene ved centralkjeleanlegg blir ikke
sjelden temmelig sterkt fremholdt på ov-
nenes bekostning.
Det er utvilsomt at et centralkjeleanlegg
byr på mange fordeler — lettvindt i fyring,
jevn varme i alle rum, likesom en bedre
rumutnyttelse kan finne sted, ikke minst
ved anbringelse av delvis skjulte radiatorer
under vinduene etc. Hos de byggherrer for
hvem økonomien ikke spiller noen avgjøren-
de rolle, vil derfor i regelen centralkjele-
anlegget gå av med seiren. Men for dem
som må opføre sitt hus billigst mulig, og
som ikke har anledning til å la fyringsutgif-
tene spille en underordnet rolle, stiller for-
holdet sig ofte anderledes.
I Tyskland hvor ovnsstøperiene til dels
tidligere fristet en nokså kummerlig til-
værelse, har ovnene i de siste år vunnet
stadig større utbredelse. Den tyske ovns-
industri har fått sin renessanse, og ovner
brukes nu mer og mer ved boligbyggingen
i Tyskland. |
Våre norske jernverk og ovnsstøperier
har nu i snart 300 år kunnet hevde sin plass.
I tidsrummet fra ca. 1650 til ca. 1820 leverte
de norske jernverker det vesentlige av hvad
Danmark trengte av ovner, og det var jo
ikke så lite som også gikk til Nord-Tyskland.
Men i de siste 50 år har forholdet undergått
en vesentlig forandring. Våre naboland, og
da særlig Danmark, regner nu Norge som
et av sine beste markeder, og takket være
en helt minimal tollbeskyttelse oversvøm-
mes vårt land av tyske, svenske og danske
ovner. — Der blev i 1932 fra Danmark, Sve-
rige, Tyskland, England og U. S. A. impor-
tert til Norge 315470 kg. uemaljerte ovner,
kaminer, komfyrer og 294571 kg. emaljerte
ovner, kaminer, komfyrer. Altså ialt 610040
kg. uemaljerte og emaljerte ovner, kaminer,
TIDENS TEKNIKK Gr Cr
komfyrer, som representerer 2 middelstore AG
norske ovnsstøperiers årsproduksjon. Som
man ser en ganske uhyggelig stor import
av utenlandsk ovnsstøpegods. Eksport av
norske ovner til våre naboland er helt ute-
lukket. Den svenske og danske forretnings-
stand tillater ikke omsatt en eneste norsk
ovn eller komfyr. De er sig selv nok.
Vår norske ovnsindustri står for tiden
meget høit, og kvaliteten av det norske
ovnsstøpegods er av alle uhildede fagfolk
anerkjent som helt overlegen det uten-
landske. De norske ovners varmeevne er
meget stor, og ovnsstøperiene har særlig i
de siste 20—25 år nedlagt et stort arbeide
på ovnenes smukke utseende. Det er derfor
høist «bedrøvelig at det i tider som disse,
hvor alle andre land har satt som sitt fane-
merke: «Kjøp landets varer», skal vises så
liten forståelse i denne retning fra det
norske publikums side, at det skal være
nødvendig å importere over 610 tonn uten-
landske ovner, kaminer m. v.
At centralopvarmningen i de siste snes
år har vunnet slik fremgang på ovnenes
bekostning, har selvfølgelig først og fremst
sin grunn i at centralfyringen tilsyne-
latende sparer meget arbeide. Det frem-
heves jo også stadig at fyring og pass av
en moderne centralkjele er den rene barne-
mat, som en hvilken som helst hushjelp
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
