Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Metafysisk forskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
7
sofisk karakter. I England blev den lagt
mer eksperimentelt an.
Spiritismen fikk en mengde tilhengere
og utøvere, men den blev også ophavet til
en masse strid som ennu ikke har lagt sig.
Spiritismen blev på det sterkeste for-
dømt av mange strengt religiøse som mente
det var synd å forsøke å komme i forbin-
delse med avdøde. De avdøde skulde man
la ifred. Og det å tro uten å ha bevis, var
nettop det store. Mange går vel ennu et
skritt videre og hevder at en slik enfoldig
tro er en nødvendig betingelse for å bli salig.
Andre karakteriserte spiritismen som
humbug rett og slett. Denne opfatning
deles den dag idag av en mengde menne-
sker. De ser formelig rødt når spiritisme
kommer på tale, og avviser blankt alt som
har med spiritisme å gjøre som juks og
bedrag. De har da også som vi alle vet,
ingen vanskelighet hatt med å finne eks-
empler på hvordan medier har bedratt sine
medmennesker. Ofte har de naturligvis
gjort det for økonomisk vinning, men svært
ofte må det ha vært en higen efter berøm-
melse som har forledet dem.
Spiritismen, eller kanskje det er riktigere
bruke andre betegnelser som okultisme
eller telepati i denne forbindelse, har også
kommet svært i vanry ved at flinke tasken-
spillere og tankelesere har laget variete-
nummer med åndemaning, åndefotografe-
ring, tankelesning, tankeoverføring greien
og den slags.
Så har vi en annen gruppe som i stor
utstrekning har vært rekruttert av viden-
skapsmenn, og som ikke benekter riktig-
heten av flere av de spiritiske fenomener,
men som hevder at det ikke er nødvendig
å ty til overnaturlige krefter og vesener for
å forklare dem, men at de uten tvil kan
forklares på naturlig måte. Når man ikke
hittil har vært istand til det, kommer det
bare av at vår viden på mange områder
ennu er for mangelfull.
Men også blandt Jensen er
det mange som deler den opfatning at det
ikke er riktig uten videre å benekte at visse
spiritistiske fenomener virkelig kan tilskri-
ves krefter hinsides vår verden. Men de
vil at det hele skal underkastes en viden-
skapelig granskning og stå under viden-
"hender bordet rundt,
skapelig kontroll og at det vil være til
sakens eget beste om man ved forskjellige
ov
sikkerhetsforanstaltninger på en betryg-
gende måte garderer sig mot ethvert bedrag.. å
En slik videnskapelig kontroll har merk-
verdig nok støtt på adskillig motstand. De
mest fanatiske spiritister avviser blankt
enhver kontroll med kolde, mekaniske in-
$trumenter. De tror hvad de ser og hører,
ofte på tross av at det i enkelte tilfelle
kan ha vært konstatert at de har latt sig
lure. En sterkt medvirkende årsak har
naturligvis vært at mange medier erklærer
sig også ute av stand til å opnå forbindelse
med den hinsidige verden, hvis en seanse
skal belemres med altfor mange kontroll-
organer. Det står jo heller ikke til å nekte
at de mennesker som er egnet som medier,
er merkelig nervøse naturer som lett på-,
virkes av ytre forhold. Selvfølgelig finnes
det mange rettroende spiritister som med
glede ser forskningen lagt videnskapelig.
Og tross all motstand har den viden-
skapelige undersøkelse av de metafysiske
fenomener gjort store fremskritt. Bord-
dansen med en sammenhengende kjede av
mener man å ha
funnet en naturlig forklaring på. Likeså
mener man at det ikke er nødvendig å gå
utenfor vår egen verden for å forklare
tankelesning og iallfall de almindeligste
tilfelle av tankeoverføring. Og endelig er
man kommet så langt at man er på det
rene med at en rekke av de mest eiendom-
melige foreteelser ikke kan skyldes bevisst
bedrag. p
I England har man nu i flere år drevet
metafysisk eller metapsykologisk forskning
på et helt videnskapelig grunnlag. I London
er det i den anledning dannet et selskap
som råder over betydelige pengemidler. Et
slikt forskningsarbeide koster nemlig, som
det meste forskningsarbeide dessverre all-
tid gjør, penger og atter penger.
Nettop i disse dager ser vi at professor
dr. A.A.Friedlånder opfordrer til dannelsen
av et lignende selskap i Tyskland, og han
henstiller til interesserte å bli medlemmer og
tegne bidrag. Til belysning av hvor nød-
’vendig det er at man kan få utelukket alle
«naturlige» muligheter, forteller professor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
