- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 1. Indtil ankomsten til Madagaskar 1870 /
34

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

34

Særlig gjaldt dette Gunnar Graven, der var den
ledende. Naar han talte Guds ord, saa hadde vi en levende
fornemmelse av at Guds aand talte igjennem ham. Ordene
slog ned som lyn. Det var ilden fra himmelen, som Gud
gjennem ham kastet ned iblandt os. Og ilden fænget i ret
mange tilhøreres hjerter, snart hos den ene og snart hos
den anden. Der blev levende syndserkjendelse: anger og
bod, men ogsaa en overvældende følelse av Guds forbar-
mende og syndsforladende naade. Det var en forunderlig
tid, en besøkelsestid, som det var en stor naade at faa
opleve. Ogsaa for mig personlig fik den sin store betyd-
ning, og det er navnlig derfor jeg har medtat omtalen av
den i dette tilbakeblik paa mit liv. Av alle de lægprædi-
kanter jeg har hat anledning til at høre i mit lange liv, har
ingen gjort det indtryk paa mig som Gunnar Graven.

Det kom nu vel forresten for en del derav at han var
den første lægprædikant med en slik aandens glød i sig
som jeg fik anledning til at høre.

Det er underlig med det første indtryk, især i barndom-
men og den første ungdom. Saaledes gjorde det lille Molde,
som var den første by jeg som barn saa, et sterkere indtryk
paa mig da, end de store verdensstæder som Berlin, London,
Paris og New York, senere i livet.

Men Gunnar Graven var ogsaa i virkeligheten et mer-
kelig Herrens vidne, som jeg altid skal bevare i taknemme-
lig erindring.

Han blev senere prest i Hauges synode i Amerika.

Denne vækkelse i Grytten var efter min overbevisning
i bund og grund av en sund. og helt igjennem oprigtig og
ærlig natur. Det var ikke noget hykleri, ikke noget skum
paa overflaten bare. Den gik virkelig til hjerterøttene.

Men den var ikke altid saa ædruelig som ønskelig
kunde være. Der blandet sig av og til noget som kanske
maatte sies at streife ind paa sværmeri. Og det vilde jo
være underlig om ikke saa var. Kirkehistorien viser at
dette næsten altid har været tilfældet med sterkere og saa
pludselig opstaaende religiøse bevægelser. Men det klarner
efterhaanden, naar grunden er god.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:55:34 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/1/0040.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free