- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 1. Indtil ankomsten til Madagaskar 1870 /
59

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

59

Værre var de mange islagte vand man støtte paa og maatte
over, og hvor vand og sneslaps ovenpaa isen gik over
skoene. Men værst var dog de store elve uten broer. Hvor-
ledes skulde jeg komme over dem, naar de var for dype
til at kunne vades over. Jeg husker to saadanne tilfælder,
hvor jeg virkelig kom i livsfare. I det ene var det en stor
fossende elv, som i en indsnevring var væsentlig dækket av
en stor sneskavl; men i midten var der en aapning omtrent
som en almindelig veite. Den maatte jeg da forsøke at
hoppe over. Det var i og for sig let nok for en spræk ung-
dom. Men kunde jeg stole paa at ikke sneen paa sidene
av denne veite brast under mig?

Nei, det kunde jeg ganske visst ikke; men spranget
maatte allikevel voves, da der ikke var nogen anden utvei.
Jeg undersøkte da nærmere denne <«veite», d. v. s. sneen
paa begge sider. Og saa vidt jeg kunde se var der et
temmelig tykt islag aller nederst like over vandflaten.
Spranget maatte altsaa kunne voves. Jeg slængte da min
randsel over aapningen, traadte derefter sneen haard paa
den side hvor jeg stod, indtil bredden av aapningen, tok
derefter et godt tilsprang, satte over aapningen og et godt
stykke henover paa den anden side. Sneen holdt, hvor jeg
faldt ned. Dermed var jeg reddet og kunde inderlig takke
Gud som her atter hadde holdt sin skjærmende haand over
mig. Hadde sneen brustet, saa jeg hadde styrtet ned i den
rivende strøm, saa hadde jeg nok uten tvil sat livet til her.

En anden gang skulde jeg over en endnu større elv der
mundet ut i et aapent vand. Her var der i oset drevet
sammen en hel del store isflak som jeg maatte forsøke at
benytte som bro, idet jeg hoppet fra det ene til det andet.
Det gik ganske bra, indtil jeg var kommet over det dypeste.
Men da gled jeg paa et isflak, og ned i vandet bar det.

Da vandet her ikke var dypere end at jeg naadde
bunden, kunde jeg uten vanskelighet kravle mig frem til
bredden. Men jeg var jo blit dyende vaat, og det av egte
isvand, saa jeg begyndte at føle kuldegysninger.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:55:34 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/1/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free