Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168
Vi to (Borchgrevink og jeg) var visst ganske enige i
dette; men det kom muligens skarpest frem fra mig, der var
vant til at «tale fra leveren». Derfor blev nok ogsaa jeg
betragtet som den egentlige busemand blandt os norske.
Men baade forholdet mellem de to missioner og mit
personlige forhold til Londoner-missionærene blev snart
bedre. Det gik efterhaanden op for dem at vi ikke be-
tragtet deres arbeide som den engelske høikirkelige mis-
sion gjorde, og at det virkelig var vort alvor at vi ikke
vilde rane til os noget omraade som var tilstrækkelig for-
sørget av deres mission. Vistnok blev det vanskelig navn-
lig i Syd-Betsileo at holde deres og vort arbeidsomraade
nogenlunde ut fra hinanden; men efter flere forgjæves for-
søk, som for en del strandet paa Londonerselskapets direk-
tion hjemme, lykkedes det tilsidst saa nogenlunde. Saa
hadde en av deres menigheter i hovedstaden gjennem ind-
fødte prædikanter begyndt at danne konkurrerende menig-
heter og skoler midt inde i vore distrikter i Nord-Betsileo.
Det gjorde jo bare ugagn og voldte navnlig fader Engh
ikke liten ærgrelse. Men at disse eksperimenter fra en av
deres indfødte hovedstads-menigheters side var den rene
galskap, fik vi dem selv til at indse, og efter at de hadde
sendt et par av sine missionærer derned og set hvor elen-
dig det stod til med disse med os konkurrerende menig-
heter og skoler, foranlediget de at denne virksomhet op-
hørte, og at vi blev anmodet om at ta os av disse elendige
saakaldte skoler og menigheter. Saa hadde de beklaget
sig over at vi paa et sted vestenfor Ankaratra-fjeldene
hadde optat nogen virksomhet som i virkeligheten skar
ind i et av deres distrikter, som de mente vi burde trække
os tilbake fra. Det gjorde vi ogsaa efter at ha undersøkt
saken. Det var en gjengjæld for hvad de som nævnt hadde
gjort mot os i Nord-Betsileo. Ved litt saadan gjensidig
imøtekommenhet befordres venskapet, efter det gamle ord
at «gaver og gjengaver holder længst venskap.»
Saa hadde de optat en missionsvirksomhet i Fara-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>