- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 2.: Fra min ankomst til Madagaskar til min hjemreise derfra (1870-87) /
185

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

185

gryte, med fjeld og stenurer paa alle sider, hadde ogsaa
en liten «menighet», omtrent som den i Ambato. Her kunde
der jo ikke være tale om at vælge stationsplads. Det
maatte bli en biforsamling til Ambato. Efter at ha over-
nattet her steg vi atter op paa høilandet og fortsatte videre
sydover, indtil vi atter overnattet i den elendige, lille by
Ankafotra. Og efter den følgende dag at ha fortsat et litet
stykke skjønte vi at vi snart maatte være i høide med
den store Midongi-slette. Og ganske rigtig: efter at ha
bøiet østover hadde vi foran os den uhyre, men noget
lavere slette, der strakte sig flere dagsreiser i hver kant,
og midt henne paa sletten laa Midongi-fjeldet, der saa ut
til at være ubestigelig paa tre kanter, mens der paa den
fjerde var en brat opstigende aasryg, som syntes at lede
op til fjeldet. Vi visste at oppe paa toppen av fjeldet laa
Midongi-byen med fæstningen og guvernørens bolig. Dette
var altsaa vort maal, og mot denne aasryg styrte vi nu
vore fjed. Opstigningen var noksaa brat, og vi møtte snart
forhindringer. Her var ikke mindre end 7 porte at pas-
sere, før vi naadde frem til kommandantboligen, og vi
maatte naturligvis sende bud op til kommandanten (guver-
nøren) og utbe os tilladelse til at passere gjennem alle
disse porte. Det var nu forresten ikke rare greire. Et or-
djentlig spark med foten vilde bragt baade portene og
murene til at falde. Men det vilde jo ikke være rigtig stands-
mæssig av os at trænge frem paa den vis. Vi maatte altsaa
vente paa tilladelse. Og det tok litt tid, da baade komman-
danten og hans officerer skulde pynte sig ordentlig, før de
viste sig for tre saa høie herrer, som de visst allerede fra
Ambato hadde hørt bragte anbefalingsbreve fra selve pre-
mierministeren og andre høie herrer i hovedstaden.

Vi slap da endelig ind. Vi gik da først gjennem den
lille by, der vel kunde ha 1000 indbyggere, garnisonen
iberegnet, og kom saa til kommandantens bolig, hvor og-
saa de andre officerer bodde i nærheten.

Men her blev der da et svare opstyr i anledning av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:55:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/2/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free