- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 2.: Fra min ankomst til Madagaskar til min hjemreise derfra (1870-87) /
190

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

190

kvelden naadde vi den store flod Matsiatra, som vi maatte
sætte over i lakana. Og da der kun var en liten lakana
at opdrive, og vi var månge, gik tiden, saa det var næsten
forbi med dagslyset, da vi’ var komne over elven. Men
saa var der heldigvis maaneskin. Her var noksaa grei vei

- epover til Kalamavoni, og vi satte avsted. Men vi fik snart

vite «at «der endnu var tre timers gang dit. Da vi hadde
gaat 1—2 timer, var bærerne saa trætte at de erklærte
ikke at orke mere. Vi måatte derfor stanse ved en liten
filleby, hvor vi fik et meget daarlig nattekvarter. Og det
værste var at det var saa kvalmt i den elendige hytte, og
at moskitoene snart begyndte at surre rundt os. Det blev
ikke stort tale om nogen søvn. Om morgenen var der
blemme: paa blemme overalt: paa ansigtet og hændene.

Ut paa søndagen kom vi da op til Kalamavoni. Det vår
en litt større by, og her var kirke og gudstjeneste (i for-
bindelse med Londonermissionen i Fianarantsoa). Her
blev vi vel mottat og fik et godt og rummelig hus hos en
av Hova-officerene. Men der var et lavt bjelkeloft, ’og
skrækkelig lummert var her, da stedet ligger som i en
gryte like før opstigningen til høilandet, saa man faar ikke
et vindpust. Jeg griiet for natten vi skulde tilbringe her,
og en værre nat har jeg aldrig tilbragt paa Madagaskar:
Heten og moskitoerne var like uutholdelige. Om morgenen
sad vi næsten ut som spedalske. Vi var tidlig oppe og
hadde ikke gaat langt før opstigningen til høilandet be-
gyndie; og da blev der en frisk luftning. Jeg kan ikke si
hvor vi følte os lykkelige. Det var som at være kommet
ind i en ny verden.

Vi fulgte nu dette høiland videre mot sydøst og kom
snart ned til det lavereliggende Isandra — hvor vi
kort. efter fik anlagt to stationer, nemlig Tsarain-
drana i nord, hvor Haslund kort efter slog sig ned, og
Soatånana, 3 å 4 timers vei sydligere, hvor Lindø,
der det følgende aar var kommet op fra Vestkysten, grun-
det en station, mens Valen, som var kommet derira sam-
tidig, nedsatte sig i Fianarantsoa.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:55:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/2/0198.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free