- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 2.: Fra min ankomst til Madagaskar til min hjemreise derfra (1870-87) /
193

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

198

pikeasyl (frk. Marie Foss og frk. Valborg Andersen). Vi
blev altsaa en hel flok norske deroppe nu, og vi hadde
det rigtig godt og hyggelig sammen. Saaledes var vi ret
ofte sammen søndagsaftenene, snart hos den ene og snart
hos den anden av familiene, spiste til aftens sammen, sam-
ledes om et Guds ord og hadde ogsaa gjerne et samtale-
møte. Vi har visst alle mange gode minder fra disse sam-
menkomster.

Stor betydning for de styrendes stilling til os hadde
selvsagt vore lægers arbeide; ti det som angaar lege-
mets velvære skjønner nok de fleste sig lettere paa end
det som vedrører sjælen. De to asyler bragte os jo ogsaa
i nærmere forhold til ret mange av befolkningen.

Nogen egentlig motstand mot vort arbeide her merket
vi ikke meget av, men heller ikke nogen sterkere tilbøielig-
het til at slutte sig til os. Forresten laa det jo heller
ikke i vor plan at søke at danne nogen større me-
nighet i hovedstaden, da vi ansaa denne som Londoner-
nes arbeidsmark. Hvad vi tiltrængte her, var kun en liten
repræsentationsmenighet som baade kunde
tjene vore folk fra vor egentlige arbeidsmark i Betsileo,
som ofte opholdt sig i længere tid i hovedstaden, til et
samlingspunkt og som tillike kunde staa der for alles øine
som et bevis paa at vi hadde regjeringens tilladelse til
at være og virke i landet. I begyndelsen hadde vi jo heller
ingen kirke her. Det var i 1872 vi av anførte grunde søkte
og fik regjeringens tilladelse til at opføre en saadan her.
Den blev paabegyndt nævnte aar, men blev ikke færdig
før om vel et par aar og kunde først indvies St. Hansdag
1875.

Imidlertid hadde vi allerede noget før vort temmelig
store skolehus færdig, saa vi der kunde holde vor guds-
tjeneste hver søndag, indtil kirken blev færdig. Men menig-
heten var ikke stor. Dens faste stok var presteskolens og
de to asylers elever. Dertil kom saa vore menighetslem-
mer fra Betsileo. Endelig sluttet enkelte i hovedstaden

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:55:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/2/0201.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free