- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 2.: Fra min ankomst til Madagaskar til min hjemreise derfra (1870-87) /
270

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

270.

jeg hadde besluttet ialfald at vente hermed, indtil jeg fik
forhandle med dem. |

Da blev disse herrer meget alvorlige. De skjønte nu
at de hadde forløpet sig og begyndte at bli bange for føl-
gerne.

Nei, dette maatte jeg dog for alting ikke gjøre. Det
vilde bli en anklage mot dem, og brevet var dog ikke saa
ondt ment, om end kanske formen var uheldig. Hertil
svarte jeg, at hvad jeg skulde komme til at gjøre med
brevet, fik bero paa hvad resultat vore forhandlinger for-
øvrig førte til.

Forresten antydet jeg at jeg nok kunde skjønne, hvor-
ledes det kunde være gaat til at de hadde sendt et slik
brev. De hadde kanske, som embedsmænd her i alminde-
lighet, benyttet en «skriver» (en helt underordnet person)
til at avfatte brevet, og naar det saa var færdigskrevet,
saa hadde de i travelheten straks underskrevet det, uten
at gi sig tid til at studere det nærmere. Jo, der hadde
jeg truffet det, sa de, — netop saaledes var det gaat til.

Ja, sa jeg, en saadan undskyldning kan vel kun tas
for god mellem venner; ti ellers gjælder det jo at den
har ansvaret for et brevs indhold og form, hvis underskrift
det bærer.

Men saa vilde jeg vite hvad de egentlig vilde vore mis-
sionærer, da de saa diktatorisk indkaldte dem til at møte
for sig. Jo, sa de, de vilde kun gjøre dem opmerksom paa,
at naar de to missionærer hadde indrettet sig en vaaning
i den ene ende av sit skolehus, saa var dette ulovlig;
ti derved blev huset til et vaaningshus; men for
at en utlænding kunde opføre et saadant, maatte han ha
oprettet en kontrakt med grundeieren og faat den legalisert.
Hertil svarte jeg at dette var rigtig, naar det gjaldt et
permanent vaaningshus, f. eks. en stationsbygning. Og for
saadanne har vi altid oprettet en slik kontrakt, før vi op-
førte huset. Saaledes vilde det ogsaa bli gjort her, naar
stationer skulde anlægges (og saaledes blev ogsaa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:55:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/2/0278.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free