- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 3. Fra min avreise fra Madagaskar 1887 indtil min avsked, mars 1920 /
15

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

15

kystene er temmelig varmt og usundt. Her er megen
malariafeber, som paa Madagaskar. Desuten kommer her
ofte kolera, kopper, mæslinger o. s. v. og meier ned tusener
av befolkningen. Denne, der skal utgjøre næsten 400 000,
bestaar av alle mulige nationer. Uagtet øen er engelsk,
er her bare nogen hundrede englændere. Massen av den
hvite befolkning er fransktalende katolikker eller kreoler.
Ellers er her en mængde kinesere og hinduer, arabere og
ikke saa faa madagassere. Og saa er der en uendelighet
av blandinger.

Øen er av vulkansk oprindelse, og de indre dele var
oprindelig sterkt skogbevokset; men denne skog er nu
for en stor del nedhugget for at gi plads for dyrkning.
Jordbunden er overordentlig frugtbar. Næsten alle tro-
piske vekster trives her fortræffelig. Men det som dyr-
kes mest er dog sukkerrør. Sukker er øens fornemste
utførselsartikkel.

Den berømte botaniske have litt utenfor Port Louis
(«Pamplemus Garden») fik vi ogsaa bese. Den er værd
et besøk. Her finder man næsten alle mulige tro-
piske planter samlet. Især var den australske flora rikt
repræsentert her. Likesaa den madagassiske. Jeg fik her
se madagassiske planter som jeg ikke hadde støtt paa i
alle de aar jeg hadde levd paa øen. Den elskværdige
direktør, dr. Scott, var da ogsaa utrættelig til at vise os
alle rariteter, deriblandt en rosenbusk uten torner,
hvis blomsterblade var grønne. Han mente at dette
var stamtræet til alle vore roser, og han holdt paa at
skrive paa en bok, hvori han vilde bevise dette. «Roser
uten torne» var en nyhet for mig der hadde stolet paa
ordtøket: «Ingen roser uten torne.»

Men jeg forstaar nu at det dog maa være kjendt av
fagmænd; ti den berømte botaniker Endlicher bemerker
i sit bekjendte storverk (Genera plantarum) at roser
«høist sjelden» er uten torne (rarissime sine spinis).

Glanspunktet i haven var de storartede alleer av for-
skjellige arter palmer.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:56:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/3/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free