Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
der gjerne sat 50—70 sorte fanger. For disse talte Rød-
seth oftere, men som oftest uten synlig virkning. Der
var ogsaa enkelte dødsdømte iblandt dem, som sat og
ventet paa sin henrettelse. Men ogsaa disse var i regelen
temmelig upaavirkelige.
Ja, her var der meget at iagtta og deriblandt ogsaå
meget glædelig, hvad vi da ogsaa fik anledning til at
uttale. Men vi kunde jo kun stanse et par dage her, da
vi maatte videre; ti vi hadde endnu to stationer at be-
søke (Empangeni og Umbonambi), til vi skulde avreise
til konferensen paa Ungoye.
Vi tok da først til den førstnævnte. Dertil fra Eshowe
regnet man 12 timer med oksevogn. Vi fik oksevogn der-
til av Rødseth, som ogsaa skaffet os to sæt okser, saa
det ene sæt kunde drives avsted dagen i forveien halv-
veis, saa det var uthvilt til vi ved middagstid naadde det
igjen. Da vi straks kunde spænde for disse uthvilte okser
og kjøre videre, kom vi sr frem til Empangeni i
betimelig tid.
Empangeni var et vakkert sted, og stationen var
bra bebygget. Det var et flatt landstrøk, og stationen
laa ved den temmelig nylig anlagte jernbanestation, saa
den hadde en lettere forbindelse med yderverdenen end
nogen anden av vore missionsstationer i Zululand.
Det var vor ældste station i landet (fra 1851); men
den har aldrig hørt til vore frugtbareste arbeidsmarker.
Folket har været de mindst tilgjængelige. Flere mis-
sionærer har forsøkt sig her, men med litet opmuntrende
resultat; dog er det blit bedre i de senere aar.
En meget hindrende omstændighet ved arbeidet paa
denne station er det at strøket har vist sig at være et av de
mindst sunde av vore stationer i Zululandet. Luften føles
her tung og trykkende, og av og til er der en art malaria-
feber. Det fik vore første missionærer (Schreuder, Ofte-
bro og Udland) noksom føle, da de i 1851 begyndte ar-
beidet her. I lang tid blev Schreuder optat med at yde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>