- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 3. Fra min avreise fra Madagaskar 1887 indtil min avsked, mars 1920 /
159

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

159

vokset blandt folket, kjendte dets sprog og seder og der-
for saa let kunde betragtes som en av deres egne.

Folket i dette strøk syntes altid at ha stillet sig venlig
til missionæren, og har heller ikke vist sig uimottagelig
for det evangelium han præket.

Men derav følger ikke at det altid har været saa trygt
og fredelig her; ti der har været tider, da baade mis-
sionæren og folket var haardt truet av røverske horder
utenfra. Det var saaledes tilfældet i 1888, da det saa-
kaldte Usutoparti hadde reist oprørsfanen mot det en-
gelske styre i landet og trængt truende ind i dette di-
strikt, hvis befolkning var loyal, og truet baade folket
og missionæren med vold og plyndring. Missionæren her
(dengang pastor Eriksen) maatte da i fart og med øien-
synlig livsfare sende bort hustru og barn, mens han selv
blev tilbake for saa længe som mulig at verge stationen.
Da saa det ikke lystelig ut her. Men oprøret blev dog
snart dæmpet, saa ingen skade skedde, Gud ske lov!

Vi hadde et hyggelig møte med menigheten og skolen;
men jeg behøver ikke at hefte mig nærmere ved dette
her, da det omtrent svarte til hvad der passerte ved vore
besøk paa de andre stationer, som jeg allerede har omtalt.

Efter at ha sagt farvel til stationsbestyreren og hans
hustru, takket for den hjertelige mottagelse og ønsket
dem Guds velsignelse til det fremtidige arbeide, tok vi
atter plads i oksevognen, der skulde kjøre os op til jern-
banens endepunkt, omtrent 2 norske mil. Da dette hele
tiden var mot bakke, tok det ca. 5 timer, saa vi kom
dertil først mot aftenen. Da toget først skulde avgaa om
- morgenen, maatte vi se os om efter et nattekvarter. Men
ved dette jernbanens endepunkt (længer var den ikke
kommen den gang) var der endnu ingen station eller noget
venteværelse. Men der stod nogen kupeer paa jernbane-
skinnene, og de tilstedeværende jernbanefolk kunde kun
anvise os at ta plads i en av disse og tilbringe natten der,
og det gjorde vi da ogsaa. Ut paa aftenen bragte man

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:56:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/3/0165.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free