- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 3. Fra min avreise fra Madagaskar 1887 indtil min avsked, mars 1920 /
169

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

169

godt haab om at det hele vilde bli ordnet paa en tilfreds-
stillende maate, om det end kunde ta nogen tid.

Kunde der nu gjøres noget fra vor side for at paa-
skynde ordningen av denne sak? Det trodde man ikke.
Saken var allerede i god gjænge, og det vilde neppe
være heldig nu at forsøke at øve noget pres paa regjerin-
gen. Vi maatte vente i taalmodighet. Dog mente man
at jeg, naar jeg kom tilbake til Durban, burde avlægge
et besøk hos guvernøren og understatssekretæren i
Maritzburg og da tale med dem om dette og andre vor
mission vedkommende spørsmaal. Naar en utsending fra
selskapets styre i hjemmet var kommet herut, vilde man
betragte et saadant besøk som en høflighet som man vilde
sætte pris paa. Dette vink lovet jeg at følge.

Burde vi ved eventuelle forhandlinger om denne sak
henvise til at den forrige zuluregjering jo hadde latt
hver station faa et betydelig stykke land tillagt sig,
og at vi saaledes maatte siges at ha en viss ret til og-
saa nu at faa beholde det. Man trodde imidlertid at det
vilde være bedst ikke at paaberope sig dette retslige hen-
syn, og deri var ogsaa jeg enig.

Vi hadde jo vistnok paa denne maate faat en viss

hævd paa det; men dette vilde vel det nuværende styre
allikevel ta hensyn til, om vi ikke paaberopte os det som
en rettighet, hvilket kanske vilde vække uvilje. Hoved-
saken maatte derimot være at peke paa at det vilde være
en praktisk fornødenhet for vor missionsgjerning. Dette
vilde den engelske styrelse med sin missionsvenlighet ind-
rømme rigtigheten av.
Naturligvis kunde det da bli et spørsmaal, hvor
stort landomraade man av hensyn til missionsarbei-
dets tarv turde be om. Derom kunde jo meningene
være noget forskjellige, og har ogsaa været det.

Der har været en tid, da enkelte mente at man til
hver station maatte faa et saa stort stykke land, at alle
menighetslemmer kunde faa nedsætte sig der, saa de

IT I 11

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:56:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/3/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free