- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 3. Fra min avreise fra Madagaskar 1887 indtil min avsked, mars 1920 /
245

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

245

Desuten medgik jo nogen tid med at avlægge og motta
besøk. Et par aftener tilbragte jeg meget hyggelig som
gjest i et par engelske missionærfamilier, hvor jeg var
godt kjendt fra gamle dage og hvor det var interessant
nu at kunne opfriske gamle minder.

Saa maa jeg ikke glemme at fortælle, at jeg en dag
fik istand et møte med endel engelske og franske prote-’
stantiske missionærer.

Da de hørte at jeg ønsket et saadant møte, var de
straks villige dertil. Hvad jeg ønsket at faa høre deres
mening om, var navnlig følgende:

1. Hvad mente de om utsigtene for missionsvirksom-
heten her i landet under de nye forholde i sammenligning
med de gamle (under hovastyret).

2. Hvorledes skulde vi stille os til de nye skolelove?

8. Kunde vi ikke enes om en nogenlunde fælles prak-
sis i arbeidet for selvhjælpen i vore madagassiske menig-
heter?

Jeg kan ikke si at jeg av vore meningsutvekslinger om
disse spørsmaal fik noget bestemt svar herpaa. Dertil
var deres uttalelser dels for ubestemte og dels for diver-
gerende. De syntes ikke hitindtil at ha dannet sig nogen
fastere mening om disse spørsmaal.

Den søndag som faldt under dette mit sidste ophold i
hovedstaden, tilbragte jeg selvfølgelig sammen med menig-
heten i vor kirke paa Ambatovinaki, hvor jeg da efter op-
fordring præket over dagens evangelium.

Man kan tænke sig at det føltes underlig nu for sidste
gang at bestige den prækestol hvorfra jeg gjennem en
saa lang aarrække hadde forkyndt det glade budskap, om
end i stor skrøpelighet. Forsamlingen var for en stor del
blit en anden, idet saa mange av mine tidligere tilhørere
nu var gaat hjem. Jeg var ogsaa selv blit en anden, idet
jeg ikke længer stod der i manddommens fulde kraft. Men
en ting var, Gud ske lov, uforandret, nemlig det gamle
evangelium, som fremdeles var «en Guds kraft til salig-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:56:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/3/0251.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free