- Project Runeberg -  Til Østerland. Reiseskildringer /
217

(1897) [MARC] Author: P. P. Waldenström Translator: Jakob Jakobsen - Tema: Turkey, The Holy Land
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 25. Bscherre. Cedrene paa Libanon. Over Libanons høieste Kam. Ainata. Dehr el Ahmar

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

217
f»aa Libanons K.nn,
Dyr. Sadeltoiet var det smukkeste, .jeg nogensinde har seet. Nu blev
der med en Gang Liv og Rsrelse i Parken, Men vi fik ikke lamge
nyde godt deraf.
Alokken elleve besteg vi vore heste, som i Sammenligning
med dem, vi nu netop havde seet, tog sig meget tarvelige ud. Men
ogsaa de tarvelige kommer frem her i verden, om end langsomt,
bare man driver paa. Og saa red vi videre, veien bar stadig opover,
og kort efter Middag naaede vi Libanons hoieste Ram. Der var vi
noget over sire hundrede Meter (NOO Fod) over Tederlunden.
Den Udsigt, vi havde herfra, var overmaade vidtstrakt og storartet.
vest saa vi Middelhavet, i Gst Antilibcmons stolte Vjergkja:de, mel
lem Libanon og Antilibanon en, som vi syntes, lang og bred Dal, hvis
vestlige halvdel saa ud som en Sandhede oversaaet med Vuste, den
ostlige som dyrket Mark. Det blæste heroppe og foltes ganste svalt.
Jeg tog frem Thermometret. Det viste mellem !9 og 20 Gr. T.
I Ncerheden af os havde vi tre Snefelter. Nu begyndte Nedstig
ningen, og den var ncrsten ligesaa besværlig som Opstigningen, ja
stundom besvcerligere. Lange Stykker maatte vi stige af og gaa og
lede hesten efter os. Alokken var omtrent 2, da vi kom til en By
ved Navn Ainata. vor Dragoman vilde standse der, men det hus,
hvor han bod os at stige ind, var saa usselt, at vi protesterede der
imod. Gg alligevel var det det bedste i Vyen. Desuden var det saa
tidligt paa Dagen, at vi slet ikke vilde afbryde Marschen. Dragomanen
blev meget vred og stjcendte af alle Arcefter. Det var meget übehageligt,
da han ikke var let at overtale. Saa truede vi med at gaa videre
tilfods. Denne Trusel besvarede han paa den Maade, at han truede
med at vende om og reise tilbage til Bejrut med vore Sager. Det
hele fik dog en ganske god Lude, og naar Enden er god er alting
godt. vi steg tilhest og reiste videre, og Dragomanen saa atter hyg
gelig ud. Underveis sluttede jeg mig for det meste til vor Mukari
Seman. Det var en meget tackkelig Mand. vi talte ganste livlig
med hverandre, han kunde et og andet engelsk Grd, og jeg et og
andet arabist. Forresten hjalp vi os med Fagter og Tegn. Det er

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:58:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tiloster/0225.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free