- Project Runeberg -  Tilskueren / Aarg. 7 (1890) /
329

(1884-1939)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - April - Vilhelm Møller: Teatrene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Teatrene.

19. April 1890.

Det har været triste halvanden Maaned for vor nationale
Scene. Den sad som en stakkels Askepot og havde knap dét,
hvormed den kunde skjule sin Blusel. Langt om længe kastede
man hen over den et Par tarvelige, lidet omfattende
Ny-lndstude-ringer: dér, tag dem og se at dække din Nøgenhed! Ellers var
alt, hvad den havde at hylle sig i, hin »fadenscheinige«
Første-Forestilling, som bestod af Mange Aar efter og De Forelskede.
Ikke en Stump værdifuld Digtning, ikke en Stump værdifuld
Skuespilkunst! Intet, der kunde give blot den svageste ny Impuls
til aandeligt Liv hos Publikum!

Nej, for Personalet — dette Kunstner-Samfund paa 80 Sjæle,
som er sat til at hæge og klæde National-Teatret! — det var
optaget andensteds. Det havde travlt med at være veldædigt.
Dets Medlemmer førte an i den Kehraus af velgørende
Forlystelsessyge, hvormed Hovedstaden sluttede sin Vintersæson. Overalt
skulde de spille Komedje og synge og danse og deklamere og
fotografere, Byen igennem, fra Vodroflund i Vest til Koncertpalæet
og Kasino i Øst. Naturligvis kunde de saa umuligt passe med
fuld Kraft deres Teatertjæneste. Intet Menneske kan lære udenad
og indstudere og prøve to nye Roller lige saa hurtigt som én.
Nuvel, Privat-Forestillingen, hvor man skulde medvirke, stod først
for Døren, — saa fik Rolle og Prøver og Første-Forestilling paa
den nationale Scene at vente!

Det er ganske let at forstaa. Men ikke vanskeligere
for-staaeligt synes det at være, at den Dvaletilstand, der saaledes
atter og atter paatvinges Teatret, maa efterhaanden gøre det til
en Fabel for baade By og Land. Selv Venerationen for, hvad det
har virket, vil efterhaanden blive afmægtig, naar ikke Respekten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:39:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilskueren/1890/0339.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free