- Project Runeberg -  Tilskueren / Aarg. 10 (1893) /
432

(1884-1939)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Juni—Juli - Viggo Stuckenberg: Valravn

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Valravn.

Ravnen han Høyer om Aflen,
om Dagen ban ikke maa,
den skal have den kranke Lykke,
den gode kand ikke faa.

Men Ravnen fløyer om Aften.

I Dag er det sket.

Jeg fandt et Brev paa mit Bord, da jeg kom hjem fra
Arkivet, en hvid Konvolut uden Frimærke og Adresse–

Hun er rejst — Hedvig — min Hustru, — rejst for
bestandig, — og alt imellem os forbi.

Det var i Eftermiddags, jeg fandt Brevet, — det laa der
paa det røde Trækpapir, hvidt og firkantet, laa der i sin hvide
Ensomhed i den stille, halvmørke Stue og sagde mig, før jeg
aabnede det, hvad der var sket — skreg det i sin Hvidhed til mig
igennem Tavsheden og drev mit Hjertes Slag i Staa for et Sekund
— det korte Sekund, det tog fire Aars Lykke at dø i min Sjæl
og blive Minde–

... Jeg har gaaet længe, — mit Ur viser halv ti. Jeg er
kommet tilbage igen og har tændt Lampen. Jeg staar her foran
Skrivebordet og ser paa Trækpapiret, hvor Brevet laa, og det
forekommer mig, som havde jeg staaet paa dette samme Sted en
Evighed, som havde jeg ikke forladt denne Stue — saa livløs
uforandret er Stilheden her inde og saa tavst vaagent alt det, jeg
forlod–

Hvorfor er jeg kommet tilbage, — hvorfor sidder jeg ikke
i et fremmed Værelse, paa et Hotel — hvorfor staar jeg her igen og
piner mig selv, — hvor har jeg gaaet, hvor har jeg været?

Jeg famler et Øjeblik for at finde min Viljes Veje, men min
Bevidsthed er stivnet. Som en vag, fjærn Melodi spøger i min
Hjerne Sne og kold Luft og hvinende Vognhjul. Men ingen Steder
ser jeg mig selv, finder mig ingen Steder, mærker kun i mine
Bens Muskler, at jeg har gaaet længe–

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 17:05:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilskueren/1893/0438.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free