- Project Runeberg -  Tilskueren / Aarg. 24 (1907) /
591

(1884-1939)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Juli 1907 - Dora Overgaard: Gulspurv

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gulspurv

591

høre, saa herligt han skrev. Han var hendes bedste Ven. Hun
læste endnu, da Professoren kom og smilede lidt og truede.

Men Trine fik Modet, — for Sagen var god. Han maatte godt
selv tyde Skriften, som stod. Det var jo fra Præsten i Sognet.
Professoren spøgte som ret i Humør.

Fra selveste Præsten — bevar’s for et Værk. De savnede
nok deres Gulspurv. Saa var det nok bedst, at de skyndte sig
lidt og fik lappet hende i Stand. Det var vist paa Tiden, de saa
hende efter ... I Morgen den Dag. Hun vilde ej mærke det
mindste derved.

Hun undredes ved sig selv, hvad han mon hittede paa.

Han havde nok gransket det særdeles ud, saa trøstigt han
klappede hendes Haand.

De andre paa Stuen blev stille ved det. Det var, som
mærkede de allerede Dunsten af Æter staa tæt gennem Stuen.

Men Trine slåp Resten af Dagen for Mad. Det var vel en
særlig Naade.

Men ellers kom hun lidt flittigt i Bad og blev skrubbet over
al Maade.

De holdt hende nok for en uskuret Spand. Eller troede de
maaske, at Kuløren gik af. Men den var nok ægte — Kluk! kluk!

Bagefter kom hun i skinnende Hvidt. Hun blev en helt
fornem og fremmed Person. Hun skønnede af det hele: De vilde
nok tage et grundigt Syn over alle Legemets Dele. Hun skulde
nok ned paa Professorens Bord. Hun blev nok klædt ud til den
Storhed.

Tidlig om Morgenen kom de med Baaren.

Der gik som en Knugning i Stuen. Øjnene fulgte, som sank
de i Blod. Men Trine fattede det som lidt stort. Hun skulde nok
synes paa Bordet. Jep skulde bare set al den Stads og Staahej
— og Præstens — og Degnens — og Nabokonen Margrethe.
Hun blev jo som til en galant Person paa Grund af det
Sygdomstilfælde.

Men som de var naaet ned og Døren til Stuen gik op, sank
der en Skræk igennem hende. Det gnistrede for hendes Øjne,
som var det en spigret Tønde med hundrede hvæssede Knive.
Midt inde var stillet en skinnende Ild-Maskine, der kogte og
hvæsede Damp. Og paa hver Side af den stod to haandfaste

37*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:47:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilskueren/1907/0605.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free