- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
9

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



På utkik i drageballong 9

— I aften fra 10.50 til 11.30 var jeg oppe til 250 meters
høide med sersjant Mathiesen som passasjer. Nede
på jorden var det koldt, mørkt og stille, en tindrende
stjernehimmel over oss. Fra 200 meter og opover her:
sket en sterk byget vind. Enkelte vindrosser rev i
ballongen og bragte den til å svaie temmelig sterkt; surt
og kalt. En lyskaster belyste en tid ballongen og vir*
ket blendende. Utsikten fra ballongen var feaktig
skjøn. Over oss det dunkelt blå, stjernebesatte
himmelhvelv. Sorte uværskyer drog forbi med iltogs fart.
Lyskasternes søkende strålebunter fremtryllet stadig
vekslende panoramaer, snart vandrende over himmel:
hvelvet snart følgende vannflaten, hvor de fra tid til
annen fremtryllet seilere og dampskib i et magisk
skjær. Ovenfra var det praktisk talt umulig å
bedømme i hvilken høide vi befant oss.
Skuddobserva:sjoner over sjøen var let å utføre. Den hvite røk av
sprengskyen var sterkt synlig i den dunkle natt. Op:
stigningsplassen kunde ikke ses, kun av og til enkelte
lysglimt om kabelvognen, men nedenfra lød op til oss
soldatenes muntre sang:

«Og ikke får vi dagens ro
og heller ikke nattero
for ballongen!»

Opstigningen kunde av og til by på overraskelser.
Den 7. september var direktør Wetlesen på Engene
Kruttfabrikk og jeg oppe. Efter en times tid blåste
det op så det tok mange timers slit å få oss ned igjen.
Ballongen slingret op og ned og rundt omkring som
en snurrbas. Denne karusellkjøringen var meget
generende. Mange blev både sjøsyke og svimle. I
begynnelsen av kurset sloss vi næsten om tur til å komme
til værs, men det gikk ikke mange dager før der
dannet sig et naturlig og helt frivillig utvalg av de som

la — Til veirs.






<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 17:12:50 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free