- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
32

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

32 I drager, ballonger og fly



noen sekunder efter at vi trygt og lunt satt i den
koselige kurven og tenkte på alt annet enn tindebestigning
i meterhøi sne.

Vi så efter Robert så lenge han var synlig, men min:
dre og mindre blev han, og snart forsvant han i tåken.
Vi var enige om at det var et forbausende hell, at føre:
ren var blitt med videre. Han hadde valgt det fornuf:
tige parti å holde sig i den side av kurven som var
lengst fra fjellet og kom fra kollisjonen med å bli slengt
veggimellem i gondolen. Han steg til 2500 meter, før
det lyktes ham å ta inn «Norge» eller rettere få slop:
pet ut tilstrekkelig gass av balongen. Han bandt sig
fast til ventilsnoren, da han forstod han nærmet sig
mars og brukte sig selv som lodd i de sterke ventil:
fjærer.

Han landet oppe på Notodden.

Jeg gledet mig ved at Robert endelig engang skulde
få slitet med innpakningen alene, for sedvanligvis for:z
svinner han, når vi har tatt land, idet han opgir viktige
forpleiningsgjøremål, og efterlater oss menige
passasjerer med strenge ordres om omhyggelig innpakning,
hvilket er et nokså slitsomt arbeide, hvis der ingen
folk er i nærheten, som hjelper til.

Vår «landstigning» var foregått som vi senere fikk
vite på Skrim i Sandsvær i en høide av 869 meter. Vi
hadde jo ingen idé om, hvor vi var, men begynte å gå
vestover, formodentlig fordi «Norge» gikk i den ret*
ning. Vi kom efter en del vanskeligheter ned av fjel:
let, hvis vestlige avhelning er temmelig bratt. «Norge» ’
hadde fått føling med den slakere østside, heldigvis
akkurat langt nok nedenfor toppen til at vi ikke rutsjet
nedfor vestsiden.

Vi vasset over en elv og kom efter noen vandring til
Ormetangen, hvorfra vi fikk skyss til Kongsberg.

Her begynte intervjuvene og dette var næsten turens

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 17:12:50 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0038.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free