- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
62

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

62 I drager, ballonger og fly

man hadde fått maskinen i full fart, ved et lite drag
i høideroret skulde få flyet til værs.

Den meget korte flyveplass krevet at såvel start som
landing foregikk med den største presisjon. Fusket
motoren i starten så den ikke trakk, eller fikk man av
en eller annen grunn ikke farten op på maskinen med
en gang, måtte man øieblikkelig slå motoren av og
svinge rundt for ikke å havne i grøften. Når man
skulde lande, måtte man være like omhyggelig. Vi
hadde derfor på den første flyveplass våre faste øie:
merker, hvor vi hadde funnet, at maskinen i start måtte
forlate bakken og hvor den under landing skulde ta
bakken igjen.

Amundsen hadde nøie festet sig ved disse øiemerker.
Min spenning første gang jeg fulgte ham som passasjer
gikk hurtig over. Presis på merket gikk maskinen til
værs, støtt og rolig fløi vi de vanlige runder og satte så
kurs for landing. Akkurat på merket tok maskinen
lett svevende bakken og rullet op på plass. Og slik
drev vi på morgen og aften så ofte været tillot det.

Vi hadde lenge hatt lyst på en litt lengere tur. I
begynnelsen av april bestemte vi oss så en dag til å fly
til Lillehammer. Ved middagstid strøk vi avsted.
Amundsen som passasjer og jeg ved rattet. Med frisk
bris akterut bar det opover de brede Romeriksbygder
mot Eidsvoll og Mjøsen.

Jeg har alltid vært begeistret for å fly lavt. Kommer
man op i 800—1000 meter over bakken virker land:
skapet flatt og ensformig, og man har følelsen av å
kreke sig av gårde. I lav høide derimot 100—200 meter
over bakken får man en berusende følelse av farten, et
herlig rundskue, de vidunderligste lys og skyggevirk:
ninger i landskapet, og man kan med letthet følge liv
og rørelse nede på jorden.

I hundre:og-femti meters høide fløi vi opover langs


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 17:12:50 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free