- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
116

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen - Tema: Aviation
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Odd Arnesen: Fra vår første flyver til den nyeste landevinning i Antarktikk - En del norske flyverprofiler

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.





116 En del norske flyverprofiler

dusruter, men vedstod sig alltid sine synder. Og blev
han knepet, sa han bare:

— De kan sende regningen til min mor.

Alltid var han på farten — i båt eller oppe på fjellet.
Han var ikke særlig store kroppen da han sammen med
noen kamerater bygget en hytte oppe på «Ulrikken»
og dit drog han i alskens vær. På skolen var han ikke
noe videre tess — akkurat som så mange andre bra
folk. Hans mor fortalte mig en gang hvor stolt hun
var da hun fikk se hans karakterbok fra Sjøkrigsskolen

— bare enere og toere. Senere fikk hun vite at de

nevnte karakterer var de dårligste på den skolen. Da
han til alles forbauselse hadde tatt eksamen artium på
et halvt år traff han Scott og fikk lov å være med på
hans Sydpolstokt. Da var han 20 år. I Antarktikk blev
det nok av oplevelser og eventyr, han levet et vill:
mannsliv efter sitt hode. Han var også — som bekjent
— med på å finne Scott og hans kamerater efter den
ulykkelige Sydpolsferd.

Efter hjemkomsten sydfra studerte han på å dra av:
sted på en egen Nordpolsferd, hadde bestilt et
Ishavsfartøi, men ferden gikk overstyr. Før Sydpolsturen
hadde Scott spurt ham om han vilde lære å fly — han
vilde gjerne ha med fly, men da Gran så det pinneverk
av noen fly, som de man hadde 1910, fant han ut at
dette var leketøi for de antarktiske egne. På veien
hjem traff han ombord i Amerika-båten flyveren Lor:
raine, som i 1912 satte en rekord ved å forbinde
England med Irland ad luftveien. Denne entusiast fikk
Gran interessert i flyvning for alvor, flyvning var den
herligste og eventyrligste sport av alle, sa Lorraine.
Han fikk den 24årige unge mann til å love at han
skulde fly fra England til Norge. Den 17. mai var Gran
i London og kom under en fest den dagen til å sitte
ved siden av en mann hvis sønn var flyver. Lee Temple




<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Sep 28 15:18:47 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free