- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
155

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.





Polflukten veltes 155

kvelder deroppe i ødemarken! Slik han hadde det den
ensomme julekvelden med et tørket juletre, med nor:
ske og amerikanske flagg og poteter som pynt.

Nye eventyr lokket. Roald Amundsen skulde og
vilde være den første som fløi over Polhavet. Til uhell
for forskeren selv og hans flyvere narret den danske
konsul Hammer dem alle op i stry. Omdal lå lenge
nede i Pisa og koset sig med sine motorer og med å
flyve, men da maskinene skulde overtas, hadde ikke
«den optimistiske kriminalist», hr. Hammer, den mynt
han før påstod skulde være der. Det blev å gi op. En
skuffelse Omdal tok med friskt humør.

— Vi kjører i vei næste år — var hans svar på
det hele.

Og næste år kom — det som skulde bli så
oplevelses:rikt både for våre polflyvere og oss her hjemme på
landjorden. Omdal hadde ikke villet gi op om det
hadde slått feil året forut.

— Så lenge De holder ut, sa han til Amundsen, så
lenge skal også jeg henge i. Det blev en flukt på liv
og død, man våget virkelig noe — og vant også ry den
ganske verden over. Et almindelig menneske vilde
knekket sammen efter en landing oppe i polarisens
mektige favn med alle muligheter til å omkomme like
for øinene. Omdal satte over primusen og kokte den
beskjedne rett «mat» flyverne skulde ha. Ved siden
av sin kokkebestilling hadde han også å holde humøret
oppe i tyskeren Feucht. Han var knekket sammen og
led svært. Selv Omdals glade sang og lystige viser
kunde ikke formå å blåse livsåndene i tyskeren. Alle
husker vi hvordan Omdal og Dietrichson gikk gjennem
isen og nær var omkommet da Ellsworth optrådte som
den reddende engel. Omdal kloret sig fast til iskanten
med bare fingrene, bet sig fast, strømmen førte benene
under iskanten og truet med å ta hele gutten med sig.


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 17:12:50 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free