- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
177

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



En flukt gjennem storm og hån 177

blev ikke, men vår flyverske holdt tappert ut, fløi tvers
gjennem storm og hån. Først efter 34 dagers forløp
nådde Gidsken og hennes ledsager, den finske
flygmåstare Leppånen, som har noe slikt som 3000
flyvetimer, sitt bestemmelssted — Oslo. Men da hadde det
heller ikke manglet på oplevelser av ganske alvorlig
art. Flottørene lekket, de måtte pumpes lens, tas av
og settes på flere ganger under turen. Flyet kunde på
grunn av disse elendige flottører bare ta bensin for en
times flukt i stedet for som oprindelig tre timer. Det
blev en heksedans nedover kysten i stormkast og uvær,
mens båtene lå inne og ventet på høveligere vær. Det
var mislykte starter og farefulle situasjoner.

Den første dag nådde de to flyvere ned til Leines,
hvor stormen herjet slik at de måtte surre fast flyet
med 18 skøitetau. Det rystet slik i husene at folk
ventet husene skulde blåse på sjøen. En dag føk den ene
døren i flyet ut under flukten og det skulde ikke bli
varmere av det i stormen som raste. Hele 15 steder var
flyverne innom på den 1650 kilometer lange vei — op:
holdet i luften varte bare 20 timer. På nedveien lå fly:
verne ved nyttårstid en uke i Trondhjem for å hvile
riktig godt ut. Været var barskt så å si hele veien og
var ikke været umulig så var det ett eller annet med
flottørene. Da de to fløi op Årdalsfjorden og skulde
stikke over til Vangsmjøsen via Filefjell var de i 2000
meters høide. Stormkast på stormkast kom og hev dem
ned næsten 200 meter så de var bare 20—30 meter fra
fjelltoppene. Dette var nifst og de eide ikke store
troen på at de skulde slippe levende fra denne vilde
dans. Tykt var det til sidene og dårlig sikt forover.
Men det gikk det med.

En kveld kom de til Årdalsvannet, det begynte å
mørkne og de måtte se til å komme sig ned. Heller ikke
hadde de mer bensin igjen. Vannet ligger 600 meter

12 — Til veirs.


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 17:12:50 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0199.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free