- Project Runeberg -  Tiggerprinsen : en fortælling for ungdom i alle aldre /
98

(1917) [MARC] Author: Mark Twain Translator: Per Wendelbo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

98
kinder; men dette hjerteskjærende syn bevæget ikke i
ringeste grad den blodtørstige gamle til mildhet.
Dagen begyndte at gry. Eremitten merket det, og
utbrøt med skarp stemme, som dog paa samme tid
hadde et anstrøk av nervøs frygt:
«Det gaar ikke an længer at svømme i salighet!
Natten er allerede forbi. Du, kirkerøverens ætling, hvis
liv nu skal utslukkes, luk dit øie, om du da er ræd for
at se —»
De følgende ord opløstes i en uartikulert mumien.
Den gamle faldt paa knæ med kniven i haanden, og
bøide sig ned over den stønnende gut.
Men tys! Nu hørtes der stemmer i nærheten av hyt
ten. Mordvaabenet faldt ut av eneboerens haand. Han
kastet et saueskind over gutten, og styrtet op, skjæl
vende i alle lemmer. Larmen tok til i styrke, og hef
tige stemmer lød ind til ham; derefter hørte han støien
av et slagsmaal og rop om hjælp, og endelig lyden av
fottrin som hurtig fjernet sig. Straks efter kom der
nogen voldsomme slag mot døren, og en stemme ropte:
«Hallo, derinde! Luk op, og det i en fart!»
Aa, for en velsignet, deilig musik var ikke disse ord
i den lille konges øre! For han kjendte igjen Miles Hen
dons stemme.
Eneboeren skar tænder i avmægtig raseri, gik ut av
soveværelset, og stængte døren efter sig. Straks efter
hørte kongen følgende samtale i værelset utenfor, det
som blev kaldt for «kapellet».
«Guds fred og velsignelse, ærværdige herre! Hvor er
gutten — min gut?»
«Hvilken gut, min ven?»
«Hvilken gut, spør De! Kom ikke her med nogen
løgn, prest! Prøv ikke paa at narre mig! Jeg er ikke
oplagt til at finde mig i det nu. Her i nærheten fik
jeg tak i begge de kjeltringene som, saavidt jeg vet,
hadde stjaalet ham fra mig, og jeg tvang dem til at gaa
til bekjendelse. De sa at han var løpet fra dem igjen,
og at de hadde fulgt hans spor like til Deres dør. Hvor
er gutten?»
«Aa, snilde herre, kanske De mener den kongelige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 17:21:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tmtiggerp/0104.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free