Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17
Hun møtte ungpiken ute på plassen.
«Mor’n, Tone. Tenk at du er ute alt!»
Tone speidet inn i det blonde ansiktet.
«Men har du grått, Hanne?»
«Syns det? Uff. Han får mig bestandig til å
gråte, det er så jevli — nei!» Hun trampet mot
singelen. «Jeg mener ikke jevli, far sier han kan
høre på mig når jeg har vært sammen med Rasmus.
Jeg tror jeg er forgjort |»
Heftig tok hun omkring Tone og gjemte ansiktet
mot skuldren hennes.
«Har du truffet Rasmus? Glem det, Hanne.
Nå går vi ned til benken under haugen og sitter
og snakker hyggelig.»
Jentungen rettet sig op, slettet sig nedover håret
med hendene.
«Ja. Men ikke på benken. Du skal ikke gå
bakken heller,» sa hun fort. «Jeg kan bære ned
stoler, vi kan sitte her, vil du? Tone, er Torsen
hjemme?»
«Elling er i kirken. Men nå kommer han om
en liten stund. Så slipper han ut hundene og
kommer.»
Johanne bar en kurvstol ned fra verandaen og
hentet én til. Like inn til hverandre satte hun
dem, farvene på putene lyste muntert i solen. Og
Tone stod der, aldeles hvit.
«Du er så nydelig at, Tone |»
Og synet av den lyse skikkelsen sank lenger
inn — Tone fra alle årene, siden hun selv var
liten og fikk komme inn i haven her og få blomster
2 — Nini Roll Anker.
pe EEE
are pe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
