Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66
Dagene gikk med sol og regn, med vindrosser
og med stille.
Den første natten fikk Tone et av de vanlige
anfallene, med åndenød og smerter. Hun ringte
på stuepiken, som hadde klokken festet til hode-
gjerdet på sengen sin. Mellem åndedragene fikk
hun bedt Ellen om å vekke frøken Jensenius. Og
Grete kom busende i sin flanells morgenkjole og
med den vesle, grå musefletten ned over ryggen.
«Er du dårlig, Tone? Skal vi ringe efter doktor
Brun?»
Nei, nei — bare Grete vilde støtte henne og
klemme hånden hardt inn under det venstre brys-
tet hennes.
Så satt hun en stund lenet mot venninnen, luk-
ket inn i de magre armene med den gode, sterke
hånden mot hjertet som bare skalv.
Litt efter litt fikk et og annet åndedrag tid på
sig — litt efter litt svant den blålige farven i an-
siktet, mistet blikket det stikkende og bespente.
«Nå kan du gi mig dråpene, Grete, — femten —
de står dér — — — Skyv putene inn mot ryggen
min først.»
Da hun hadde fått miksturen, lukket hun lok-
kene. Da hun åpnet dem, stod Grete der som før
— med de snilde øinene på stilk og munnen
næsten liten av bekymring.
«Nå er det over. Nå kan du gå og legge dig.
Det var ingenting denne gangen. Og jeg er jo
ikke alene nå heller!» Hun smilte, litt skjelv
enda.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
